17 år i toppen

KIL rykket opp i eliteserien, og ble der i 17 år - til tross for at klubben ble spådd nedenom og hjem foran nesten hver sesong (Foto: Ole-Johnny Myhrvold).

Her følger en kort oppsummering av KILs 17 sesonger på toppnivå fra 1983 til nedrykkssesongen i 1999.

For å komme til en spesifikk sesong, trykk nedenfor:

1983198419851986198719881989199019911992
1993199419951996199719981999


 

1983 - debutsesongen

Debutsesongen på øverste nivå gikk på mange måter i rykk og napp. Optimismen ble aldri gammel, ei heller pessimismen. KIL ble kjent som publikumslaget innen norsk fotball.

KIL lå på kvalikplass ved sommerpausen og på høsten ble det kjente visdomsordet "det gis ikke stilkarakterer i fotball" unfanget. 

Å berge plassen er langt viktigere enn å drive PR for god angrepsfotball.

— Even Pellerud
- Å berge plassen er langt viktigere enn å drive PR for god angrepsfotball. Vi skal på ingen måte legge oss i forsvar, men ikke ensidig tenke angrep, sa Even Pellerud foran høstsesongen. 

Selv etter en lovende start på høsten havnet KIL i en posisjon der kun seier var godt nok foran sesongens to siste kamper. Moss ble banket 6-1 på Gjemselund i nest siste runde, mens seriemester Vålerenga på Bislett avsluttet sesongen. Det holdt seg 0-0 på Bislett, samtidig holdt ikke Branns 9-2-seier over Viking. KIL var stadig et eliteserielag og til stående applaus løp gutta æresrunden på Bislett. 

Olav Nysæter ble for øvrig toppscorer i KILs debutsesong på øverste nivå, og spissen mottok gullstøvelen og fikk landskamp. 

KIL markerte seg også for første gang i cupen. I kvartfinalen vant KIL lekende lett 5-0 over Bryne på Gjemselund, men borte mot Moss i semifinalen ble det tap. 

Hovedtrener: Christer Nilsson
Tabellplassering: 9. plass
Toppscorer: Olav Nysæter (14) 

1984 - det vanskelige andreåret

KIL ansatte Svein Ivar Sigernes som trener - igjen - foran 1984-sesongen. Som ny trener uttalte Sigernes blant annet:

- Det andre året i 1. divisjon er ofte det vanskeligste. Nå vet motstanderne hvem vi er, de undervurderer oss ikke lenger. 

Seriestarten var urovekkende og KIL lå sist på tabellen etter fem spilte kamper. Fotballen som ble spilt ble av mange kritisert, men KIL-gutta begynte å sanke poeng utover året. 

Fra nedrykksspøkelse til trygt plassert på øvre halvdel av tabellen, kunne KIL ta medalje i siste serieomgang, men endte til slutt med en 7. plass, dog kun to poeng bak sølvvinnerne Viking. 

Hovedtrener: Svein Ivar Sigernes
Tabellplassering: 7. plass
Toppscorer: Erik Nystuen (11) 

1985 - i medaljestriden

Foran 1985-sesongen ble det uttalt at KIL måtte slåss for nye og høyere mål.

- Vi må omstille oss til å slåss for nye og høyere mål, sa trener Svein Ivar Sigernes. 

Det begynte lovende. Selv om stabiliteten igjen var det svake punktet, klarte KIL å spille seg opp i medaljestriden. 

Men med flere tap i vårsesongen så det dog ikke veldig lovende ut. Men det har opp gjennom historien spunnet mange myter rundt KIL som et utpreget høstlag. Resultatene varierte for mye, men KIL hadde en teoretisk mulighet til medaljeplass før siste runde. KIL sikret 4. plassen - med samme poengsum som Vålerenga på bronseplassen. 

Hovedtrener: Svein Ivar Signernes
Tabellplassering: 4. plass
Toppscorer: Cato Holtet (14) 

Cato Holtet var ordentlig målfarlig.
Cato Holtet var ordentlig målfarlig.

1986 - medaljehøsten

Ingvar Stadheim tok over som trener for KIL i 1986 - det som skulle vise seg å bli KILs første medaljeår. To seiere på tampen av vårsesongen ga KIL et grunnlag til å utfolde seg som et høstlag høyt oppe på tabellen. 

Med tre kamper igjen å spille var gullet for lengst delt ut, og KIL hadde Mjøndalen, Bryne og Start foran seg på tabellen. Det lå an til en thriller - og det ble en thriller. Det endte med at KIL tok bronse. Klubbens første medalje på øverste nivå.

- Bronsemedaljen smakte meget godt. Jeg hadde nok medaljetanker i bakhodet, og det var godt å få dem på bordet. Men det var likevel en ørliten bismak. Vi var jo så nær sølvet og deltagelse i europa-cupen, sa Ingvar Stadheim etter sesongen. 

KIL tapte for øvrig ikke én eneste hjemmekamp. 

Hovedtrener: Ingvar Stadheim
Tabellplassering: 3. plass
Toppscorer: Cato Holtet (6)  

1987 - over all forventning

Rett fra bronsevinnende stjernespiller, tok Even Pellerud over som trener for laget foran 1987-sesongen. Det var et generasjonsskifte på trappene og å bli bedre enn i fjor var ikke lenger så selvfølgelig.

Det tok litt tid før KIL-mannskapet begynte å vinne fotballkamper. KIL lå på bånn av tabellen da laget skulle møte Lillestrøm. KIL vant 2-0, og tok dermed årets første seier. Det var få høydepunkter på våren.

- Det er mulig det var litt sårbart og vanskelig, at en tidligere kaptein og kamerat tok over som trener. Jeg hadde kanskje et behov for å markere litt overfor dem, reflekterer Even Pellerud flere tiår etter. 

Etter hvert begynte KIL å klatre på tabellen og laget snuste på en bronseplass. Nedover var det liten fare. En fantastisk høstsesong ga KIL bronsemedalje for andre året på rad, det med en sesongavslutning med tretten kamper uten tap.

- I ettertid må jeg si at sesongen var over all forventning. Det gjorde godt å sitte i garderoben og vite at vi hadde tatt bronsemedalje igjen, sa Even Pellerud etter sesongen.

- Selv om andre lag så at KIL nærmest var uslåelig, greide de altså ikke å gjøre noe med det. Det gikk tretten kamper uten tap, og på dette nivået er det helt unikt, mener fotball-guru Arne Scheie. 

Hovedtrener: Even Pellerud
Tabellplassering: 3. plass
Toppscorer: Cato Holtet (11)  

1988 - generasjonsskifte

Etter bronsesesongene var det igjen tvil om KIL ville klare seg. Gamle nøkkelspillere var på vei ut, og KIL-mannskapet var preget av en del skader. 

- Vi får la avisene le av oss før seriestart, så skal vi le av de etterpå, uttalte Even Pellerud foran sesongen. 

KIL stod foran et lite generasjonsskifte og kjempet seg til en 8. plass, poengmesig langt unna nedrykk.  

- Det var egentlig et antiklimaks. En nedtur fra årene før, kommenterer Charles Berstad. 

Dag Arnesen ble toppscorer og sier følgende om sesongen:

- Resultatmessig var det en jevn middels sesong, og vi fulgte ikke opp bronseplassen fra året før, men sikret plassen med god margin. Personlig kan jeg se tilbake på denne sesongen som min beste i KIL-trøya med toppscorertittelen, sier Dag Arnesen. 

Hovedtrener: Even Pellerud
Tabellplassering: 8. plass
Toppscorer: Dag Arnesen (8)  

1989 - med nye stjerner

1989-sesongen var Even Pelleruds siste som hovedtrener for KIL. 1989 var også året da KIL hentet Dag Riisnæs og Stig Inge Bjørnebye til de dype skoger. 

KIL havnet på en solid 5. plass på tabellen, kun tre poeng bak medaljeplass. Et av sesongens store høydepunkter var 5-0-seieren over Vålerenga på Gjemselund. Etter sesongen takket KIL-legenden Øivind Tomteberget av. 

- Det var en relativt bra sesong, men igjen var det varierende resultater. I perioder var vi svake, men periodevis veldig bra også. Vi avsluttet veldig bra, oppsummerte Charles Berstad.

Hovedtrener: Even Pellerud
Tabellplassering: 5. plass
Toppscorer: Dag Riisnæs (9)   

1990 - en kamp om å overleve

Etter flere gode KIL-år, med blant annet medaljer og kamp om europacup-plasser, ble 1990-sesongen en kamp for å overleve. Svenske Kent Karlsson ble hentet inn som trener. Karlsson hadde hatt suksess med IFK Norrköping, men i KIL holdt det på å gå galt. 

Spillere og trenere fant hverandre ikke. Kent var nok for internasjonal for oss.

— Charles Berstad
KIL reddet plassen i 1. divisjon - eller Tippeligaen som det da het - etter 3-1 hjemme mot Start i den siste seriekampen. KIL havnet to poeng over kvalifiseringsplassen. Karlsson fikk ikke fortsette.

- Spillere og trenere fant hverandre ikke. Kent var nok for internasjonal for oss, ler Charles Berstad i ettertid. 

- Det var ingen god sesong verken for meg eller laget. Men vi berget plassen, og det var viktig, legger den tidligere forsvarskjempen til. 

Hovedtrener: Kent Karlsson
Tabellplassering: 8. plass
Toppscorer: Ole Erinar Martinsen (7) 

  

1991 - Sigernes tilbake

Svein Ivar Sigernes var tilbake i sjefsstolen i 1991. KIL var gode på våren, og kjempet om en medaljeplass. På høsten gikk det imidlertid trått. KIL måtte vinne i siste kamp for å være sikret fornyet Tippeliga-spill. 

Sesongen var på mange måter en tro kopi av 1990-sesongen. KIL har ofte blitt kalt et høstlag, men i 91 var det motsatt. 

- Vi var gode på våren og dårlige på høsten, kommenterer Charles Berstad.

1990- og 1991-sesongen var på mange måter to identitetsløse KIL-sesonger. Men det skulle bli bedre i 1992. 

Hovedtrener: Svein Ivar Sigernes
Tabellplassering: 8. plass
Toppscorer: Caleb Francis og Arnfinn Engerbakk (6) 

 1992 - sølvguttene

- 1992-sesongen var meget bra. Vi traff på alt. Per (Brogeland) kom inn som en veldig positiv trener. Han satte høye mål, men vi trudde på det, kommenterer Charles Berstad.

1992-sesongen regnes som KILs beste sesong noensinne. Brogelands mannskap kom inn i en god flytsone fra start, og stoppet ikke før det ble sølv. 

- Vi traff på spillerne som kom inn og viktige spillere stod frem. Det var en skikkelig selvtillitssesong, legger Berstad til. 

Sølv var selvfølgelig utrolig stort for en liten klubb som KIL, og 1992-sesongen står seg antakeligvis som tidenes beste KIL-sesong. 

Hovedtrener: Per Brogeland
Tabellplassering: 2. plass
Toppscorer: Kjell Roar Kaasa (17)   

1993 - ut i Europa

1993-sesongen var en spesiell sesong i KIL-sammenheng. For første gang skulle laget fra de dype skoger ut i Europa. 

Og KIL-gutta overrasket.

1-1 mot Juventus i 2. runde av UEFA-cupen står seg som en av de mest historiske KIL-kampene gjennom tidene. 

Men i serien gikk det mer trått.

- Det var en spesiell sesong der vi egentlig startet litt på nyttt med mange ferske spillere som kom rett inn på laget i en veldig tidlig fase, minnes Jørn Karlsrud. 

Det var en lite generasjonsskifte og flere hadde forlatt Gjemselund etter 1992-sesongen. 

- Og vi var ekstremt uheldige med skader. Andre lag tok oss også mer på alvor.

Det var forventet at KIL skulle kjempe i toppen, men det endte med en beskjeden 8. plass.

- UEFA-cup-kampene reddet sesongen. Det var spesielle kamper, og det var stort å spille de kampene. Kanskje enda større i ettertid, forteller Karlsrud. 

Hovedtrener: Per Brogeland
Tabellplassering: 8. plass
Toppscorer: Geir Frigård (12) 

 

Jørn og Mario.jpg
Jørn Karlsrud i aksjon da KIL møtte Juventus i UEFA-cupen.


1994 - med nytt håp om medalje

1994-sesongen ble igjen en opptur. KIL endte på en solid 5. plass på tabellen. 

- Det var en ganske bra sesong, vi kjempet om bronsen helt til siste slutt. Det hadde liksom satt seg litt med de som kom inn i 1993, forteller Karlsrud. 

KIL havnet til slutt fire poeng bak 3. plassen Viking. 

Hovedtrener: Per Brogeland
Tabellplassering: 5. plass
Toppscorer: Geir Frigård (10)   

1995 - ribbet mannskap

Hele sju eller åtte spillere fra 1994-sesongen forsvant foran 1995-sesongen, og laget var ekstremt ribbet. 

- Jeg kom tilbake, og alle hadde reist, minnes Charles Berstad.

Sesongen ble en kamp om å overleve. Og igjen ble KIL tippet ned av alle medieaktører.

Men etter halvspilt sesong lå KIL på en 5. plass.

- Det ble skrevet i avisene at det var første gangen tabellen lyver, kommenterer Berstad.

KIL-gutta tok imidlertid de poengene vi måtte ha for å berge plassen.

- Vi hadde tidenes smaleste stall, og det var en bra prestasjon å berge plassen, mener Jørn Karlsrud.

1-1 mot Rosenborg på Gjemselund i siste serierunde var nok til at KIL spilte i Tippeligaen også i 1996. 

Hovedtrener: Per Brogeland
Tabellplassering: 11. plass
Toppscorer: Vidar Riseth (12)  

1996 - ny optimisme

Det ble skapt ny optimisme foran 1996-sesongen. Åge Steen kom inn som ny trener, og troppen ble forsterket. 

Resultatene ble bedre, og KIL endte opp på en respektabel 7. plass. 

- Både 96- og 97-sesongen er litt glemte sesonger. De er veldig like, og absolutt respektable sesonger, mener Charles Berstad. 

- Men folk stilte krav. Vi hadde vunnet sølv og spilt i Europa. Sesongen var bra, men jeg tror folk så på det som litt på stedet hvil, mener Jørn Karlsrud tjue år senere. 

Hovedtrener: Åge Steen
Tabellplassering: 7. plass
Toppscorer: Trym Bergman (9)  

1997 - i samme spor

1997-sesongen ble veldig lik den foregående. KIL havnet på en 6. plass, og spilte også Intertoto-cup. 

KIL sjokkerte Juventus i 1993, men i 1997 fikk KIL bryne seg på annen europeisk motstand. Vi var i gruppe med svenske Halmstad, belgiske Lommel, kroatiske Hajduk Rodic og finske TPS. Det endte uavgjort hjemme mot Lommel, men flere poeng ble det ikke. 

- Intertotokampene var det egentlig liten interesse rundt. Motstanderen var på vårt nivå og litt bedre. Kampene ble vel spilt på sommeren da folk hadde ferietid, og kampene var helt klart preget av det. Rett og slett dårlig nivå var det, husker Jørn Karlsrud. 

Hovedtrener: Åge Steen
Tabellplassering: 6. plass
Toppscorer: Trym Bergman, Sven Erik Sætre og Ludwig Ernstsson (7)   

1998 - skiftet trener i august

Per Anders Sjøvold ble hentet inn som trener foran 1998-sesongen, men ble erstattet av Per Brogeland på sensommeren. 

Laget lå på en 10. plass, men i faresonen for å rykke ned.

- Vi gjorde det greit på våren, men det var en svak høst. Det ble ingen oppsving med trenerskiftet, men vi vant det vi trengte, forteller Charles Berstad.

KIL berget plassen med seier over Kjelsås i det som var Berstads siste KIL-kamp. 

- Nedturen startet egentlig her. Vi hadde en grei tropp, men det funket rett og slett ikke, sier Jørn Karlsrud.

KIL spilte også Intertoto-cup denne sesongen. 

Hovedtrener: Per Brogeland (Per Anders Sjøvold frem til 14. august)
Tabellplassering: 12. plass
Toppscorer: Trym Bergman (8)   

1999 - en æra var over

- Vi fikk et tegn i tiden, minnes Jørn Karlsrud.

Om 1998-sesongen var dårlig, var 1999-sesongen svært dårlig. 

Det var en forferdelig sesong. Jeg mener vi hadde en brukbar stall, men det funket ikke.

— Jørn Karlsrud
- Det var en forferdelig sesong. Jeg mener vi hadde en brukbar stall, men det funket ikke. Jeg vet ikke hva som gikk galt, vi hadde mange gode spillere, men det funket rett og slett ikke, mener den tidligere midtbanespilleren videre. 

KIL tapte de syv første kampene og klarte aldri å hente seg inn. Nedrykket var et faktum, i hvert fall i praksis, tre runder før slutt. 

Skeid vant 3-1 på Gjemselund og en æra var over. KIL, laget fra de dype skoger, hadde rykket ned etter 17 år i toppen. 

Hovedtrener: Per Brogeland
Tabellplassering: 14. plass
Toppscorer: Andreas Alm  (10)

Utover det som står over, anbefales www.fozzum.com/kil

Annonse fra Obos-ligaen: