Cupfinale mot alle odds

Det var ingen selvfølge at Harald Holter skulle få oppleve både cupfinale og kvalik til Eliteserien. Dagen før serieåpningen i april fikk han nemlig beskjed om at sesongen ville gå i vasken på grunn av en lyskeskade. Men 20-åringen beit tenna sammen, lot lyskesmerter være lyskesmerter og fikk være med på en fantastisk fotballsesong.

- Det var et slag i ansiktet å få beskjed om at lysken min ikke ville tåle fotball denne sesongen. Men jeg ville gi det et forsøk, og har på et vis klart å holde det gående ved å knaske smertestillende. Til tider har det vært veldig plagsomt, men i de siste kampene var det faktisk bedre enn på lenge, sier han.

Harald var med i et lyskeprosjekt etter at han fikk problemer med en belastningsskade i lysken i oppkjøringen til ny sesongen. Dagen før serieåpningen borte mot Åsane var han inne til undersøkelse, og det var da lyskeeksperten sa at han ikke kunne regne med å spille mer fotball i 2016.

Etter en solid oppkjøring på sesongen, var dette selvsagt alt annet enn hva unggutten ville høre – og han fant seg heller ikke i det. Ikke pokker om han skulle kaste inn håndkleet uten å ha gitt det et forsøk. Selv om plagene og smertene til tider var svært utfordrende, nektet han å gi seg – og utrolig nok ble lysken bedre og bedre utover høsten. Og for ordens skyld, Harald var også i aksjon mot Åsane, dagen etter at han fikk den nedslående beskjeden.

- Det var en god følelse å kjenne at det ble bedre. Nå tenker jeg knapt nok på det, sier han tilfreds.

Harald Holter har levert varene i år.
Harald Holter har levert varene i år.

- I løpet av én vinter vokste jeg 15-20 centimeter. Dette i kombinasjon med mye trening og spill med gutter som var langt mer fysiske enn meg, er nok årsaken til plagene jeg fikk, sier Harald.

Da han endelig fikk skikk på ryggen, trivdes han storveis og hadde en fin utvikling de to siste årene på NTG.

Vi har snakket med personer som har kjent og fulgt Harald på fotballbanen siden han tok sine første spark på ballen. Noe av det som kjennetegnet han fra første stund, var at han hatet å tape. Tårene trillet og Harald kunne eksplodere i sinne hvis laget hans ikke vant, uansett om det var en uhøytidelig kamp i hagen. Det virker litt fjernt fra den rolige og smilende karen han fremstår som i dag.

- He, he, joda, jeg kan ikke nekte for at jeg var slik da jeg var yngre. Jeg har blitt bedre med årene, selv om jeg fortsatt hater å tape, innrømmer han.

- Har dette hatet vært med på å forme deg til den fotballspilleren du er i dag?

Ja, det tror jeg. Vinnerinstinktet gjorde at jeg alltid har gitt alt på hver eneste trening. Så det har nok hatt sitt å si.

Som Grue-gutt er ikke Harald ukjent med at mange sammenligner han med Ståle Solbakken. Selv har han en avslappet holdning til det.

- Ståle var aktiv før jeg begynte å følge med, så jeg har ikke sett han spille. Men hvis noen sammenligner meg med han, så er det bare hyggelig, sier Harald, som kjenner Ståle godt.

- Han er en god venn av pappa, og jeg har litt kontakt med han. Ståle elsker å komme med små stikk om KIL, men det stikker nok ikke så dypt. Det er bare for å ta vare på imaget sitt, sier Harald med et glimt i øyet – og har nok rett i den antakelsen. Ståle stilte velvillig opp med både VIP-billetter og stadionomvisning da pensjonistgjengen på Gjemselund besøkte København etter sesongen.

- Ståle er flink til å følge med, og det hender han sender meg en melding med tommel opp når det har gått bra. Jeg synes det er hyggelig at han bryr seg og følger med.

Harald fikk aldri noe gjennombrudd på A-laget til Stabæk. Derfor var det helt naturlig at han etter endt skolegang i fjor sommer sonderte terrenget etter en ny klubb. Og da var KIL et helt naturlig valg.

Det var mange som tok kontakt, men jeg var fast bestemt på at det var til KIL jeg ville.

— Harald Holter

- Det var mange som tok kontakt, men jeg var fast bestemt på at det var til KIL jeg ville. Jeg mente de hadde noe spennende på gang. Jeg traff vel bra på det, sier han med et smil – vel vitende om at cupfinale og spennende kvalik til Eliteserien satte punktum for en sterk sesong.

KIL var ikke et helt ukjent bekjentskap for Harald. De to siste årene på ungdomsskolen hadde han fri fra skolen én dag i uka for å hospitere med klubben.

- Jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg fikk til å trene én gang i uka med KIL, og det er hyggelig å kunne komme tilbake og bidra nå, slår han fast.

Da midtbaneterrieren kom til klubben i fjor sommer, surfet laget fra seier til seier i 2. divisjon. Det var vanskelig å spille seg inn på laget, selv om han fikk noen sjanser. Men i 2016 har han virkelig markert seg, og er kanskje den spilleren som har hatt størst fremgang siden i fjor.

- Etter fjorårssesongen bestemte jeg meg for å gå all in. Siden november i fjor har jeg lagt ned stor innsats i styrkerommet, hvor jeg har fått god hjelp av Lars (Strømberg, fysisk trener). Jeg har jobbet beinhardt og har besøkt kjelleren en del turer, for å si det sånn. Men helt siden vi begynte å trene igjen på nyåret har jeg egentlig hatt en fin flyt, og det har gått bedre og bedre.

10.jpg
Harald Holter i aksjon under cupfinalen på Ullevaal.

Og takk for det – for Harald har tydeligere og tydeligere fremstått som en bauta på midtbanen. Som defensivt anker driver han motstanderne til vanvidd med å bryte opp spillet.

Men han har også sine kreative sider. Under semifinalen i Drammen var han sentral i noe av det vakreste som har skjedd på en fotballbane i år. Han ristet liv i hovmesterblikket sitt da han så at Fredrik Pålerud kom på ett av sine mange løp. Med hjernekirurgisk presisjon sendte han ballen i bue over Strømsgodsets forsvarsrekke. Like nydelig tok Pålerud ballen ned og plasserte den med venstrefoten mellom beina til keeperen og i mål.

Det var – unnskyld uttrykket – jævlig moro. 0-1-målet var et øyeblikk med fotballmagi.

— Harald Holter

Christian Nilssen og Tom Nordlie utbrøt i begeistring at dette var et vakkert lokalt samarbeid mellom Kirkenær og Finnholt. Og vi kan ikke være mer enige. Et nydeligere regionalt samarbeid kan vi ikke huske å ha vært vitne til noensinne.

- Det var – unnskyld uttrykket – jævlig moro. 0-1-målet var et øyeblikk med fotballmagi, medgir Harald. 

Annonse fra Obos-ligaen: