Kjempemiss som ga 36.000 kroner

Les Pål Sønstelis bidrag til vår mimre-spalte!

Annonse:

MIMRE-TIDER
Alle med en god KIL-historie er oppfordret til å mimre litt i disse tider. Dette Pål Sønstelis bidrag til Mimre-tidene. Kanskje kan det gi inspirasjon til andre som kunne tenke seg å dele KIL-minner med oss? KIL.no kan love at også din mimre-historie vil ble delt med andre. Send din historie til jonas.krabseth@kil.no.

Kjempemiss som ga 36.000 kroner

Jeg flyttet til Kongsvinger og startet i jobben som sportsjournalist i Glåmdalen dagen etter at KIL moste Lillestrøm og vant 3-0 på Åråsen i serieåpningen i 1998. Jeg søkte på jobben i Glåmdalen utelukkende på grunn av KIL. Jeg hadde vært KIL-supporter siden jeg som 12-åring var på Gjemselund første gang i 1986 da jeg fikk se KIL slå Viking 1-0 etter scoring av Erik Nystuen. KIL hadde en rekke profiler på laget denne juni-ettermiddagen, og noen av dem er de største i KIL-historien; Ystenes, Engerbakk, Berstad, Steen, Tomteberget, Pellerud, Nysæter og Holtet – i tillegg til innbytter og matchvinner far Nystuen.

Jeg var selvsagt tilstede på Åråsen i serieåpningen 12 år etter at jeg så min første KIL-kamp. Og jeg trodde da at jeg hadde gjort tidenes scoop som hadde takket ja til jobben som sportsjournalist i Glåmdalen. Det var drømmejobben der og da. Med 3-0 på bortebane mot Lillestrøm, trodde jeg – eller jeg var helt sikker på –at KILs æra som topplag ville få et nytt oppsving. I stedet ble det på mange måter starten på slutten på eventyret som varte i 17 sammenhengende sesonger.

Selv om både 1998- og 1999-sesongen ble sportslige nedturer, fikk jeg gleden av å jobbe tett på KIL, og fikk virkelig bekreftet hvilken fin og jordnær gjeng med spillere det var i klubben. Noen ble riktignok sure og ville ha forklaringer etter dårlige børskarakterer, men sett i ettertid var jeg nok heller for snill da jeg satte børs. For det sier seg selv at det ikke var grunnlag for å være raus med de gode karakterene når KIL måtte ut i kvalik for å unngå nedrykk i 1998 og rykket ned året etter.

Sikret seg 12-rette

En som imidlertid ikke gjorde så mye ut av seg, var Trym Bergman. Og det er han denne historien skal handle om. Rett og slett for at han er en fin fyr og fordi han er den mest undervurderte spilleren så lenge jeg har fulgt KIL. På sitt beste var han landslagsklasse og vel så det. Men Trym fikk dessverre aldri noen landskamper. Jeg tror ikke folk flest er klar over hvilket potensial det var i han.

Problemet til Trym, slik jeg ser det, er at han var litt for forsiktig. Han var ingen type som stakk seg fram eller ropte høyest. Han ropte knapt i det hele tatt. Sånn sett er det et paradoks at noen av de morsomste – eller merkeligste – historiene jeg skrev i Glåmdalen omhandlet nettopp han.

Den første historien inntraff søndag 9. august 1998. KIL møtte Bodø/Glimt på Aspmyra. KIL hadde i runden før blitt knust 1-5 av Stabæk på Gjemselund, hvor for øvrig fjorårets assistenttrener Petter Belsvik scoret hattrick for bæringene. KIL lå kun fire poeng over kvalikstreken, og trengte sårt poeng før de reiste til Bodø. Kampen var sjansefattig, men den godeste Trym Bergman fikk en kjempesjanse like før slutt – og hadde alle muligheter til å sikre tre poeng. Men en sjelden kjempemiss sørget for at kampen ebbet ut 0-0. Likevel var nok sleivsparket i sluttminuttene det mest innbringende sleivspark Trym hadde i sin karriere. Det ga han 36.000 kroner rett inn på kontoen. Trym hadde nemlig sleivet da han skulle fylle ut tippekupongen også. Han hadde sikker U på kampen Bodø/Glimt-KIL. Meningen var UB, men han krysset feil da kupongen skulle leveres. I kampen som sto over på kupongen hadde han krysset UB, i stedet for sikker U som var meningen.

 

trym
Faksimile fra Glåmdalen lørdag 19. juni 1999.

Han hadde rett og slett forvekslet de to kampene, og da kampen som sto over Bodø/Glimt-KIL på tippekupongen endte med borteseier, sikret han seg 12-rette, noe som altså bidro til 36.000 klinkende mynt i kassa. Men det tok tid før KIL-spilleren oppdaget dette. Trym hadde tippet uregistrert, noe som var mulig i forrige årtusen – og kupongen lå igjen hjemme i Kongsvinger. Da han kom hjem, fant han ikke kupongen før etter en times leteaksjon. Og overraskelsen var da stor. Trym trodde nemlig han hadde fått 11 rette, men det var før han oppdaget at han hadde krysset feil…. Året etter hadde Trym sikker B i tilsvarende oppgjør, men da vant Bod/Glimt 2-0 – og KIL måtte ved sesongslutt si takk for seg etter 17 strake sesonger i det beste selskapet i Norge.

- En gal nordmann

Da nedrykket var et faktum, var det helt naturlig for Trym å søke nye utfordringer etter åtte sesonger, 197 kamper og 48 mål i KIL-drakta. Helt sikkert som mange andre norske fotballspillere, sto England høyt på ønskelista. Og sjansen bød seg – i hvert fall til å komme på prøvespill. Og her dukker historie nummer to opp. Først viste Trym seg frem i Sheffield United, hvor han gjorde det såpass bra at Bolton også kom på banen. Der ventet et prøvespill noen dagere senere, og han ble boende på hotellet i Sheffield. I testkampen leverte han varene, for å si det sånn. En scoring og en målgivende lar seg høre på den omgangen han spilte. Men mer fikk han likevel ikke høre – før agenten ringte og konfronterte Trym med at han hadde levert på andre måter også. Engelskmennene trodde nemlig de hadde med en gal nordmann å gjøre, som leverte i søppeldunken i stedet for å sette seg på ramma. Og en slik spiller ville de ikke ha. Sannheten var at Trym var rimelig hard på snusen, og snusklyser ble kastet i søpla på hotellrommet. Rengjøringspersonalet rapporterte at på rommet bodde det en gjest som ikke var helt i vater. De trodde han brukte søplebøtta i stedet for doen da han skulle rygge ut en Snickers. De visste ikke hva snus er. Da klubbene fikk høre at prøvespilleren la kabler i søppelbøtta, var det «thank you and goodbye» – og over og ut med eventyret i England før det hadde kommet i gang. En merkelig og trist – men i ettertid morsom historie. I stedet fikk han oppleve et eventyr i Sverige og storklubben Hammarby.

Trym vant sølv med KIL i 1992, men det var nok langt større da han tok det double med Hammarby i 2001 – kultklubbens hittil eneste serie- og cupmesterskap. På den måten har han bokstavelig talt skrevet seg inn med gullskrift i klubben som i dag har ingen ringere enn Zlatan Ibrahimović som en av eierne. Det er utrolig moro og fortjent at Trym fikk være med på dette.

Trym forlater for øvrig hjembyen Horten i løpet av sommeren for å flytte tilbake til Kongsvinger sammen med familien. Velkommen skal du være, Trym!

Av Pål Sønsteli

 

Annonse fra Obos-ligaen: