Sesongen 2017 er over, og totalt sett har lagene Lokalfotballbloggen på KIL.no har fulgt skuffet stort. Resultatene for de lokale lagene har vært svake i store deler av sesongen, og det endte som kjent med nedrykk for både FUVO og Flisa. Samtidig har Sander og Eidskog levert resultater de ikke bør være altfor stolte av.

Vi har uansett funnet lyspunkt i samtlige lag, og det skal bli et slagkraftig mannskap fra de lokale klubbene som er klare for Lokalkampen 2017 - en kamp mellom KILs A-lag og spillere fra de lokale klubbene. Spillerne som er nominert til kampen har mottatt én eller flere økser i løpet av sesongen. Vurderingene er gjort av en komité bestående av skribenter for Lokalfotballen på KIL.no, som har fulgt alle lagene gjennom hele sesongen.

Kampen spilles onsdag 22. november kl. 19.00 på Gjemselund stadion. Mer informasjon om kampen kommer nærmere. Lagledere for det lokale laget er Ørjan Heiberg (FUVO) og Kristen Ommang-Engen (Flisa). 

Vi håper at alle nominerte spillere som får forespørsel om å spille kampen har mulighet til å delta. Ved forfall kan enkelte endringer forekomme. Det kan også dukke opp én eller flere spennende spillere fra de lokale klubbene som ikke i utgangspunktet er nominert - altså mottatt øks i år. Også spillere fra KIL 2 - et lag Lokalfotballbloggen på KIL.no ikke har fulgt i år - kan være aktuelle for kampen. Skribentene for bloggen nominerer spillere i disse kategoriene.

Les vår oppsummering av lagenes prestasjoner under, samt vinnerne av “Årets tømmerhøgger”.

Sesongoppsummering 2017

3. divisjon:
Flisa gikk inn i årets sesong med en ambisjon om å beholde plassen i tredjedivisjon. Patrick Holtet var ansatt som trener, men starten på sesongen var langt fra rosenrød. Allerede etter to seriekamper og en cupkamp var samarbeidet mellom Flisa og Holtet over. 13 innslupne mål og 0 scorede var langt fra godt nok. Spillende sportslig leder Kristen Ommang-Engen tok over roret og det ga umiddelbar uttelling med seier mot Lokomotiv Oslo. Flisa var gode i hjemmekampene som fulgte, men på bortebane ble det ofte tøft. Rett før ferien fikk de en knalltøff periode med stortap på rekke og rad, og man kunne lese ut av tabellen at det ville bli en knallhard kamp for å overleve utover høsten.

Høstsesongen startet også på verst tenkelige måte med stortap 2-6 hjemme for Frigg. Flisa reiste seg i neste kamp med poeng mot Lokomotiv Oslo, men gikk på to strake tap i de to påfølgende kampene. En gjenganger på våren var at mange av poengene glapp i andre omgang, og denne trenden toppet seg de de ga fra seg en 3-0-ledelse borte mot Ready. Disse poengtapene skulle vise seg og bli skjebnesvangre, og Flisa kjempet med kniven på strupen utover høsten. Stian Aasen ble engasjert i trenerteamet, noe som ga laget en boost inn mot den siste tredelen av sesongen. Allikevel ble det ofte bare nesten for Flisa, og nedrykket var til slutt uunngåelig da lagene foran var hakket sterkere. Nedrykket ble klart tre runder før slutt, og det ble tungt på slutten med fem tap på de fem siste kampene.

FUVO hadde også som målsetning å holde plassen, men skjønte raskt at dette ikke kom til å bli noen enkel jobb. De tok riktignok ett poeng i serieåpningen mot Tromsø 2, men i de tre neste kampene ble det tre tap, null scorede mål og åtte innslupne. FUVO hevet seg raskt etter den svake starten og gikk fem kamper uten å tape, derav tre seire. Det ble tap mot LSK 2, men påfølgende seire mot Alta 2 og Skjetten gjorde at FUVO plasserte seg midt på tabellen inn mot ferien, på tross av tap i de to siste kampene før pausen.

Sommeren ble turbulent for Ørjan Heiberg, med mange spillere ut og inn av laget. Den tragiske ulykken til viktige Martin Skolbekken sitter igjen hos mange og det ble forståelig en spesiell start på høstsesongen.

Høstsesongen startet dessverre svakt for FUVO, som ikke vant på de første seks kampene etter ferien. Dette gjorde at laget falt under nedrykksstreken, og innspurten ble en kamp for å overleve. Sterke seire mot Senja og Skjervøy ga en real boost foran de siste kampene. Det ble 0-0 hjemme mot LSK 2, før man igjen vant mot både Alta 2 og Skjetten. Før siste runde lå hele fire lag likt, kun skilt av målforskjell. FUVO gjorde jobben med 4-2 mot Harstad, men det gjorde også konkurrentene. Det føltes derfor ekstra tungt å rykke ned med hele 35 poeng og fem seire på de siste seks kampene. Poengmessig en brukbar sesong av FUVO, men det holdt altså ikke til å berge plassen.

4. divisjon:

Eidskog fikk en horribel start på årets sesong da de tapte hele 12-0 borte mot HamKam 2 i serieåpningen. Heldigvis reiste de seg borte mot Fart i runde 2, før det nok en gang ble slakt med 0-5 hjemme mot Sander. Eidskog overrasket mange da de slo et KIL 2 i god form hele 4-1 på hjemmebane i fjerde runde. Hvittrøyene klarte ikke å bygge videre på den overbevisende seieren mot KIL 2, og resten av vårsesongen ble en gedigen skuffelse. Kun ett poeng ble plukket i de resterende kampene før ferien. Heldigvis for Eidskog hadde Fart prestert enda dårligere, mens Nybergsund/Trysil 2 trakk laget rett før seriestart. Dette gjorde at man fortsatt lå på trygg plass på tross av svake resultater og få poeng. Høsten ble ikke no bedre resultatmessig, og årets tredje seier kom ikke før i tredje siste serierunde med overbevisende 5-0 hjemme mot MBK Domkirkeodden. Da de også klarte å få med seg et poeng i siste serierunde mot Engerdal, var 11 poeng nok til å beholde plassen i divisjonen denne gang. På ingen måte en god sesong av Eidskog, men mannskapet er fortsatt ungt og det finnes flere lovende spillere å bygge laget rundt.

Sander hadde ambisjoner om å kjempe i toppen før sesongen, men åpnet med tap hjemme mot Moelven. Odølingene reiste seg kjapt og vant de tre neste, før det ble hele fem kamper uten seier og avstanden opp til tetlagene ble i overkant lang. Seier i siste seriekamp før ferien gjorde at man lå på en noe skuffende 7. plass. Høsten startet bra for Sander, som plukket 9 poeng på de fire første kampene. Dette gjorde at de aldri var i nærheten av noen nedrykkstrid, og de lå trygt plassert på midten av tabellen. En ny svak periode med fire strake tap i kampene som fulgte, inkludert et stygt 9-0-tap mot KIL 2, gjorde at man igjen falt på tabellen. De to siste kampene endte med 3-3 borte mot Trysil og seier 4-2 hjemme mot MBK Domkirkeodden. Det endte til slutt med en 7. plass for Sander, som garantert sikter høyere inn mot neste sesong. Ny trener må også på plass på Sandermoen, da Knut Nordnes tar over treneransvaret for KILs juniorlag.

Årets tømmerhøggere:

Simen Stølen (Flisa)

Kom på lån fra KIL i vår, og har vært en viktig brikke for Flisa gjennom hele sesongen. Besitter stor løpskraft og hurtighet, og har vært involvert i mange av Flisas scoringer. Spilt både kant og spiss i løpet av sesongen.

Andreas Håbakk (Flisa)

Markerte seg ikke nevneverdig på vårsesongen, men imponerte voldsomt i høst. Scoret jevnt og trutt da Flisa trengte det som mest. Har funnet tilbake til gammel form med et godt rykk og en egen evne til å skape ting på egenhånd.

Kim Brenna (FUVO)

Har ikke vært like dominerende som vi er vant til å se han, men ender allikevel med 18 seriescoringer og mestscorende spiller på de lokale lagene. Har ekstrem hurtighet og en råskap i boksen som det er vanskelig å håndtere på dette nivået.

Jonas Skulstad (Sander)

Den lokale 22-åringen har vært et av lyspunktene i en skuffende sesong for Sander. Imponerer med stor ro i spillet, samt hurtighet og en god pasningsfot. Vært jevnt god hele sesongen og Sanders beste spiller i år.

Andre spillere med gode prestasjoner vi ønsker å trekke frem, men som ikke nådde helt opp i vår kåring: Alexander Thire Beinov, Hans Petter Rønningen, Armin Sistek, Mats Diego Skårdal (FUVO), Andreas Smedplass (Flisa)