Dette er KIL-guttas botliste

De aller fleste klubber har en eller annen form for botsystem for å holde orden på spillernes rutiner. Hva får KIL-gutta bøter for og hvem får flest bøter? Her kan du lese alt om KIL-guttas system.

Annonse:

- Botlisten er et sett av regler spillergruppa skal forholde seg til. Det er på en måte vår indre justis. Det bidrar til god skikk i gruppa når det gjelder å forholde seg til tider, riktig bekledning, oppførsel og så videre, forteller botsjef Christian Røer.

Forsvarsspilleren har ansvaret for botsystemet sammen med Fredrik Pålerud og Daniel Lysgård.

Den lokale trioen forteller mer om systemet:

- Det henger en liste med over 30 regler i garderoben. Den må spillerne forholde seg til. Brudd på regler koster penger, forteller de.

De aller fleste bøtene går på skikk og orden, men det er også bøter for mer tullete og humoristiske ting. Brudd på regler koster alt fra ti kroner til over tusen kroner.  

Til fordel for laget

Livet som botsjef er på mange måter utrivelig; de må tåle mye kjeft og klaging fra spillere som er uenig i bøtene de får.

- Det er som regel botsjefen sin skyld at de har på feil bekledning eller glemmer utstyr, kommenterer Røer ironisk.

Til tross for mye kjeft er den lokale KIL-gutten i sitt femte år som botsjef.

- Det er en grunn til det. Jeg vil ikke si det er en livsstil, men det er ikke langt unna. Det handler om å ta ansvar for at gruppa overholder regler. Det er også en måte å samle gruppa på, sier han.

Og utdyper:

- Botsystemet er alltid til fordel for laget. Det holder oss samlet. Pengene vi får inn går til sosiale aktiviteter med blant annet en bottur på slutten av året. Det er utrolig sosialt og vi blir en veldig sammensveiset gruppe.

botlist1
Slik ser botlisten til KIL-gutta ut i 2019!

Det er også mye prat og diskusjoner om bøter i hverdagen. Kommer for eksempel spillere for sent til oppmøte tas de ofte imot med stor applaus – da de bidrar til botkassen.

- Ka-ching, sier Røer med et stort smil før han fortsetter:

- Det er noe alle har til felles. Vi tar hverandre i å bryte regler og fleiper mye om det. Det blir mye morsomt ut av det. Det er mange som blir sinte og sure, gliser han.

Fair rettssystem

I slutten av hver måned samles KIL-gutta til botmøte. Da er det på med skjorta – ellers er det bot.

- Det er enten himmel eller helvete, forteller 23-åringen om møtet.

På botmøtet går spillerne gjennom bøtene i plenum og alle får muligheten til å klage og forsvare sin sak til en tilfeldig valgt jury bestående av tre spillere.

- Det blir som en rettsak og det er juryen som avgjør. Spillerne som er uenig i bøtene de har fått klager sin sak og må argumentere mot botsjefene som har ført opp boten. Det blir noen heftige diskusjoner.

Ifølge Fredrik Pålerud, som også er inne i sitt femte år som botsjef, er Røer som født til jobben som botsjef.

- Han mykner ikke lett og han følger opp godt, men han er veldig fair, sier Pålerud.

Og fortsetter:

- Christian lever og ånder for dette. Han var ikke med i fjor, men har kommet veldig sterkt tilbake. Han er sylskarp.

Røer smiler når han hører kommentaren fra Pålerud.

- Det er man nødt til. Man kan ikke være myk mot noen og hard mot andre. Jeg er vel en regelrytter, kommenterer Røer.

- Hvor mye koser du deg når det blir krangling og spillere blir sure?

- Elleve på en skala fra en til ti, sier Røer og smiler bredt.

- Spesielt der og da. Folk blir sinte, sure, argumenterer og slenger dritt. Jeg mykner ikke. De går på meg personlig, men jeg bryr meg ikke. Jeg elsker det, legger han til.

Store bidragsytere

Det er stor variasjon i hvor mye bøter KIL-gutta får i løpet av en måned, men årlig samler botkassen inn om lag 70 000 kroner.

- Hvem bidrar mest til botkassen?

- Edvard Skagestad, sier Røer uten å tenke.

- Markus Aanesland bidro også godt i starten av året. Ellers er det ganske jevnt blant resten, legger han til.

Harald Holter, Iman Mafi og Even Bydal trekkes fram i den andre enden av skalaen – de får altså lite bøter.

- Hvem klager mest?

- Ofte utlendingene. Og Adem Güven. Han er absolutt den verste. Han bruker alle andre for å få fram poengene sine, sier Røer – med glimt i øyet.

- Men Adem gjør nok det her med vilje. Han er smart, men det blir mange diskusjoner, skyter Pålerud inn.

Bøtene som svir mest for lommeboka er for eksempel unødvendig rødt kort, ikke møte på trening, komme for sent og glemme dugnader.

Gjennom måneden er det flere spillere som ofte opparbeider seg godt over tusen kroner i bøter.

På botmøtene i slutten av måneden har spillerne mulighet til å kvitte seg med gjelden sin – altså få en botfri måned. Men det er ikke uten risiko.

bot2
Daniel Lysgård viser oversikten over bøtene via appen Pay The Hippo.

- Etter inspirasjon fra andre så har vi laget et spinnehjul. Der kan man velge å spinne bort boten sin. Det beste er å få fjernet boten sin, forteller guttene.

Og fortsetter:

- Men da risikerer man også å doble eller triple boten. Man kan også risikere å måtte lage frokost en ekstra uke.

Må vaske biler

Alle spillere med proffkontrakt er en del av botsystemet. Det samme er også juniorguttene som trener fast med A-laget.

- Det er en stor overgang fra junior- til seniorfotball. De får utrolig mye bøter i starten. I stedet for å betale bøter slipper juniorene unna med å arrangere vaffelparty, forteller botsjefene.

I praksis betyr det at ungguttene må lage vaffelrøre, steke og servere vafler med tilbehør til resten av spillergruppa etter en trening.

Men i år har juniorene skyhøye bøter.

- Vi har aldri opplevd lignende. Matias (Aadnøy, journ. anm.) og Andreas (Smedplass, journ. anm.) får utrolig mye bøter. Derfor har vi implementert nye regler i år – bare for dem.

Nå må juniorguttene vaske bilene til Røer og de andre KIL-spillerne – både utvendig og innvendig – om de får for stor sum bøter.

- De skylder allerede vask på åtte biler, sier botsjefene og ler.

bot3
Slik ser KIL-guttas spinnehjul ut. - Man skal ha baller om man tør å spinne boten sin, sier Røer. - Eller god råd, skyter Pålerud inn.

 

Annonse fra Obos-ligaen: