- Det er jo litt trist, egentlig. Jeg har blitt veldig glad i klubben, så det å si «ha det» er ikke lett, sier Bull Jørgensen, bærende på en gjennomsiktig plastboks full av fotballsko.

- Den boksen der kan du faktisk få av oss. Bare hyggelig det, bemerker driftssjef Sigmund Dalsberget med et smil.  

For nå er plassen hans i garderoben ryddet og tømt, og før resten av spillertroppen skulle ut på treningsfeltet, tok Bull – som han enkelt og greit kalles – farvel med lagkameratene.

- Det var en rar følelse, å tenke på at man går ut av garderoben for siste gang som KIL-spiller. Men gutta ønsket meg lykke til og det var god stemning.

Avgjørelsen kom litt brått på mange. Bull har nemlig bestemt seg for å søke nye utfordringer i USA.

- Jeg skal på college i USA. Jeg starter på en skole som heter Duke, i North Carolina. College i USA har egentlig alltid vært en mulighet jeg har tenkt på, og så har jeg vurdert det på grunn av utdanning, men også fordi det høres ut som et kjempegøy eventyr. Etter hvert fikk jeg et veldig fint tilbud derfra, så det var egentlig slik jeg endte opp med det.

I USA er både ligasystem og klubbhverdag ganske annerledes fra det vi er vant med i Norge. Der er både High school- og college-lagene i de ulike idrettene store, ofte med fullt av folk på tribunene. Skolelagene er på mange måter byens stolthet, i hvert fall der man ikke har profesjonelle lag i eksempelvis NHL, NFL, NBA og MLS.

- Jeg skal fortsette å spille fotball, og har kommet inn på et ganske fint lag. Jeg skal både studere, spille fotball og ha det veldig moro, sier Bull med et smil.

(Artikkelen fortsetter under):

For selv om han flytter for å studere, har han ikke lagt vekk tanken på å kunne utvikle seg på fotballbanen de neste tre og et halvt årene.

- Jeg skal spille for skolelaget til Duke, som spiller mot andre skolelag. Det er amatørfotball, men det er ganske mye ressurser og ganske store fasiliteter, så det føles som man spiller profesjonelt.

- Collegeidrett i USA er ganske stort, så det er mye kok.

- Du hadde jo proffkontrakt i KIL og tar steg som spiller og kommer innpå i OBOS-ligaen. Hvor vanskelig var dette valget?

- Jeg tenkte veldig mye på det. Jeg snakket med veldig mange. Både trenerne, mamma og utenforstående, for å på en måte finne ut av hva jeg tror er best for meg. Det var en lang prosess før jeg til slutt endte på at college er det jeg vil.

Bull mener KIL har vært fine å ha med å gjøre underveis.

- De ønsket selvfølgelig at jeg skulle bli, men samtidig respekterte de valget mitt.

Mandag kveld ble altså siste kveld «på jobben» for Bull Jørgensen i KIL-trøya for denne gang. Og han kunne knapt håpet på en bedre avslutning, enn da han noterte seg for de to første målene og hadde målgivende pasning på det siste da KIL 2 slo Nybergsund 5-0 på hjemmebane.

- Det var en grei avslutning, det. Selv om jeg jaktet det tredje målet, var jeg fornøyd med to mål og en assist i siste kamp, sier han og smiler.

- Hva ser du for deg med fotballen nå, da? Er det skole først og så fotball, eller satser du videre og har ambisjoner?

- Jeg satser definitivt videre, og har store ambisjoner! Og så er det greit å ha utdanningen på plass, og så samtidig fortsette å satse på fotball. Når jeg går ut av college skal jeg være en mye bedre spiller enn jeg er nå, så jeg satser absolutt på fotball.

- Det er vanskelig å se tre år frem i tid, men man skal ikke se bort fra at man kanskje kommer tilbake til KIL også. Jeg må holde alle dører åpne.

- Så hvis du skal tilbake til Norge?

- Ja, da blir det fort KIL.

(Artikkelen fortsetter under):

Forsøkte å overtale

Sportslig leder Espen Nystuen legger ikke skjul på at klubben forsøkte å beholde talentet på Gjemselund.

- Vi var enige med Nikolai da vi skrev proffkontrakt i fjor om at vi skulle ta ett år av gangen, fordi han hadde planer om å søke skolemuligheter og gjerne ville ha den åpningen. Vi kan være ærlige på at vi har forsøkt å overtale ham til å bli i KIL.

- Nikolai har et stort potensial som fotballspiller, selv om han foreløpig ikke har fått ut alt, og han sier selv at han skal fortsette å satse på fotball kombinert med studier. Vi har selvfølgelig forståelse for valget hans, og ønsker ham masse lykke til. Så kan det hende vi ses i fremtiden, for vi har stor tro på at han kan bli en god spiller. Det er opp til ham selv, og han har alle forutsetninger, sier Nystuen.

Tirsdag ble en vemodig dag for Bull Jørgensen.

- Man sitter jo litt med to følelser på en gang. Det er både trist, men også en spenning, om at det er noe nytt som skjer fremover i tid. Jeg håper jo ikke at jeg blir glemt her, og at jeg har gjort et inntrykk på folk og blir husket, i hvert fall en liten stund.

19-åringen kom til Kongsvinger fra Asker for fire år siden, for å gå på NTG.

- Jeg flyttet fra Asker og har blitt her i fire år, så det betyr jo at jeg har hatt det bra. Jeg er veldig takknemlig for at jeg tok det valget. Det er ikke veldig mange fra Asker som skjønte helt hvorfor jeg tok det valget, å flytte til Kongsvinger ... Men jeg har lært meg å elske både klubben og byen. Derfor er det ekstra trist å måtte dra herfra.

På vei ut av klubbhuset fikk han gitt gode klemmer til hovedtrener Vegard Hansen, kjøkkendamene og Patrick Holtet, som hadde sett «American Pie» og dermed gjort seg opp noen tanker om amerikansk collegekultur.

- Dette kan bli gøy det, gliser Bull.