Foto: norskfotball.com

Brann er serieleder etter halvspilt OBOS-liga. Med tolv seirer, tre uavgjorte og null i kolonnen for tap – i tillegg til en positiv målforskjell på 35 og 11 poeng ned til nestemann – er det kanskje ingen vits for KIL å reise til Bergen?

– Joda, det tror jeg går greit, sier Davy Wathne til kil.no.

Den pensjonerte sportsjournalistguruen husker tilbake til hjemmekampen tidligere i sesongen, som endte 2-1 til gjestene.

– Jeg leste pausereferatet i BT der det var et spørsmål om hvor mye Brann kunne vinne med. Men så var det bare en god redning fra Mathias Dyngeland som gjorde at de holdt unna og vant. Det er bare noen uker siden. Det er blitt 3-2 på overtid mot Skeid og knapp seier over Stjørdals-Blink. Jeg er ikke blant dem som tror dette er for lett i hver enkelt kamp.

"Ikke et bilfirma vi driver"

Men selv Wathne, som har opplevd mange Brann-nedturer på kroppen, må innrømme at det nå ser veldig pent ut for bergenserne.

– Det ser veldig pent ut! Jeg tenker tilbake på hvordan det så ut da de sto og spiste pizza i Sørlandshallen i februar (Start vant 3-1 i treningskamp). Så har noen av fotballens forunderlige mekanismer slått ut. Litt flaks, litt flyt. Så har de opparbeidet seg en selvtillit og fått frigjort noe som bor i laget. Det er ikke like krampeaktig som det kan være, særlig med lag som Brann, Vålerenga og Rosenborg, der det er stor oppmerksomhet, press og krav, sier Wathne og fortsetter:

– Som Lise Klaveness så fint uttrykte det etter kvinnelandslagets mesterskap: Det er ikke et bilfirma vi driver. Du kan gjøre det rette, investere, satse og tro på resultater og avkastning. Det er ikke alltid du får medgang likevel.

Vi kommer tilbake til dette, og flere eksempler på hvorfor den profilerte og erfarne sportsjournalisten tror KIL kan få med seg noe fra Bergen om litt.

Først litt mimring.

– Hva tenker du på når jeg sier Kongsvinger?

– Jeg tenker på Even Pellerud og Øyvind Tomteberget og laget fra skogene. Som kom tidlig på 80-tallet og hadde et veldig sterkt kollektiv og var naturstridig gode. Vidar Riseth og masse gode spillere innom. Det har åpenbart vært et godt prestasjonsmiljø og en kultur, med prinsipper og en måte å tenke og arbeide på, slik som norsk fotball er.

Han ramser opp andre miljøer han mener kan ligne.

– Sogndal, Ulsteinvik, Bryne. Slike som biter fra seg i blant, som gjør at vi i Norge opplever noe helt annet enn i England og Spania, der topplagene er de samme hvert eneste år. KIL forbinder jeg med hardt arbeid, moral, kultur, stolthet, nøkternhet.

Solid, sunt og urnorsk

For det er disse skiftene i hvem som er «der oppe» Wathne mener gir norsk fotball et ekstra særpreg.

Og som da han var på TV, trenger man ikke fyre ham veldig opp for å få ordmitraljøsen i gang:

– Kongsvinger har vært ganske langt nede etter den imponerende perioden, der de var oppe i medaljestriden uten helt å lykkes. De har vært i semifinale og spilt avgjørende kamper uten helt å lykkes, men så kom blaffet med cupfinalen for noen år tilbake etter seieren over Strømsgodset, og så fikk de oppleve det også. Det er Nystuen og personligheter, og noe solid og sunt og urnorsk over det. De kommer alltid tilbake igjen. De kan ha tunge perioder og rykke ned, men Kongsvinger kommer alltid tilbake.

– Så Kongsvinger må tas på alvor og regnes med. De er beviset på at det er gratis å trene. Uansett hvor rik du er, kan du kjøpe feil spiller, skape dårlige situasjoner og få et enormt press. Det gir slike lag som Kongsvinger en mulighet.

– Kanskje allerede på Stadion mandag?

– Jaja, selvfølgelig kan de det. Brann får en utfordring nå, etter å ha gått en halv sesong uten å tape. Men de har hatt poengtap hjemme, mot Åsane, Sogndal og Stabæk. De har avgitt seks poeng der, men ingen borte. Det sier også noe om forventninger, krav, press og inngang til kamper her i Bergen. Det er ikke bare-bare. Hver kamp er en utfordring og en mulighet for motstanderen. Før eller siden taper Brann en kamp igjen. All statistikk ryker jo før eller siden.

Discoverys OBOS-kommentator Amund Lutnæs presenterte følgende «fun»-facts om sist Brann og KIL møttes på Stadion. Det var tilbake i 2010-sesongen, den gangen i Eliteserien:

Nåværende Brann-assistent Erik Huseklepp scoret to mål. Nåværende Brann-assistent og nåværende daglig leder Christian Kalvenes spilte hele kampen, mens nåværende KIL-kaptein Adem Güven ble byttet ut til pause.

Annerledeslandet Norge

Wathne har mer på hjertet om norsk fotballs finurligheter.

– I 2020 trodde KIL at de skulle rykke opp til Eliteserien, men i stedet rykket de ned til PostNord. Ull/Kisa trodde de skulle kjempe i toppen, men rykket ned i fjor. Fredrikstad har vært nede. HamKam lå sist i OBOS-ligaen sommeren 2020, men nå er de oppe og biter fra seg i Eliteserien. De mekanismene er helt særegne for fotballen.

Les også: Info om billetter til Brann - KIL

– Norge er fortsatt et annerledesland. Vi har ikke den forutsigbarheten og fasttømrede maktstrukturen som i for eksempel England, der alle vet hvem de seks øverste klubbene blir.

– Til tross for Rosenborgs lange rekke og Moldes solide økonomi og Røkke og Jim Solbakken og kjøp og videresalg. Se på Sarpsborg, som var oppe og herjet i Europa og fikk trøbbel året etterpå. Se på KBK, som nærmest i ti år er blitt bedre for hver sesong, men som nå plutselig er verre plassert enn Brann var i fjor. Det er ingen logikk i at Vålerenga skal være så lite bedre enn KFUM, men forskjellen på de som jobber hardt og systematisk med små ressurser og uten penger, og de som har det, kan være marginal.

– Bonus i Bergen

Wathne mener rammer, krav, press og forventninger spiller en så stor rolle i fotball, og at det er disse finurlighetene som gjør at vi blir så fengslet av det.

– Jeg har sett Brann tape mot Greåker, Sagene og Nessegutten. Det er helt utrolig hva jeg har opplevd på Stadion. I år er Brann solide, mens alle andre slår hverandre. Det er ikke så stor avstand på Brann og andre lag i hver enkelt kamp. Men i sum er det blitt en stor luke. De er ikke mye bedre enn motstanderen i hvert oppgjør, men i sum er kollektivet blitt bedre. Det er gøyere og mer underholdende enn jeg har sett Brann på mange år.

Så innstillingen må vel være at KIL skal påføre Brann årets første tap, da?

– Dette er en kamp Kongsvinger kan gå til uten krav og press og alt det rundt. Alt de oppnår i Bergen er en bonus. Alle vet at dette skal være programmert til at Brann feier over dem. Men hvis de lykkes med å finne ut mottrekk, taktiske finurligheter og slike ting, så plutselig skjer det. Fotball er forunderlig.