Eksemplariske KIL-representanter med historisk prestasjon

Grytidlig tirsdag morgen sto en gjeng håpefulle KIL-spillere og -ledere klare på togstasjonen. Destinasjonen var Stavanger, og landet skulle krysses. 

For en gangs skyld gikk det på skinner. 

For der vi tidligere år har mistet både en og to spillere på flyplassen eller andre steder på vei til Bergen eller Bodø, kom vi nå helskinnet frem med en fulltallig gjeng tirsdag kveld. 

Noen forfall fra den opprinnelige troppen på 13 spillere var det i dagene i forkant, og mandag sto vi med åtte - en av dem halvskadet.

Ettersom vi spiller 7-erfotball, er det litt snaut, når det skal spilles seks kamper over to dager. 

Men med hektisk virksomhet på overgangsmarkedet fra sportslig ledelse på deadline day, fikk vi forsterket troppen med to spillere til på siste dag. Den siste og tiende møtte vi på Oslo S på vei til Stavanger. 

(Artikkelen fortsetter under):

Tirsdag kveld bar det rett til Lyse Arena og tacomiddag, før det var åpningsseremoni med ordfører, NFF-presidenter, Viking-kapteiner og andre høytstående personligheter. 

Så bar det til hotellet for innsjekk og overnatting, før alle måtte være ferdig skiftet og ha fått i seg frokost i god tid til avreise 07:30 til første kamp onsdag morgen. 

På forhånd var gruppene trukket i en høytidelig direktesending vi fulgte på TV. For KILs del ventet Lillestrøm, Sarpsborg 08 og Lyn i gruppespillet. En tøff gruppe med gode lag vi kjenner fra Østlandsserien, men KIL-gjengen var i angrepsposisjon. 

(Artikkelen fortsetter under):

Lillestrøm

Spente grep vi LSK fatt i åpningskampen, og i en jevn og spennende duell tok vi føringen etter en scoring av Kent. Leander spikret igjen kampen med 2-0 på tampen. 

Vi innførte lagbilde etter seier som en spontan tradisjon. Det skulle bli mange lagbilder disse dagene. 

Sarpsborg 

Sarpsborg ventet i andre kamp, og etter at de først tok ledelsen, hevet KIL seg og viste samspill og lekenhet på øverste hylle. Kent, Robel, Remi og to ganger Leander sørget for 5-1. 

Plutselig sto KIL med to seirer og en kjempemulighet til å stikke av med gruppeseieren og dermed gå inn i A-sluttspillet for første gang.

(Artikkelen fortsetter under):

Lyn

Lyn ventet til en liten gruppefinale, og nok en gang ble det lagt ned enormt med innsats, løpemetere og duellkraft. 

Isse sendte KIL i ledelsen, og det sto lenge 1-0. Mot slutten fiksa Kent 2-0, og KIL gikk mot tre nye poeng. I tillegg holdt man hodet relativt kaldt da det oppsto noe intern uenighet blant et par av motspillerne etter kampen. 

Med slitne bein og hoder var det klart for lunsj, vel vitende om at KIL skulle spille i A-sluttspillet blant de åtte beste lagene i turneringen. 

Sandefjord 

I kvartfinalen var det Sandefjord som sto på motsatt banehalvdel, og det ble en særdeles spennende kamp. På pulsklokka til trener Knut Nordnes kom det varsel om at det var tid for avslapning på stillingen 5-1 mot Sarpsborg, så vi andre holdt et våkent øye med KIL-legenden på sidelinjen underveis i denne thrilleren i tillegg. 

(Artikkelen fortsetter under):

Sandefjord gikk opp i ledelsen, men Abduletif utlignet. Inn i sluttminuttene sto det fortsatt 1-1, og klokka tikket mot straffesparkkonkurranse. Men Sandefjord satte plutselig 2-1 med ett minutt igjen på uret rundt halsen til en frisk og rask Nordnes, og KIL sendte alle mann i angrep. Det ble indirekte frispark da keeperen tok ballen i henda rett utenfor streken, men dessverre gikk forsøket i blokka fra oppofrende Sandefjord-spillere. 

Drømmen om å gå hele veien brast på litt bittert vis, men KIL-gjengen kunne uansett runde av onsdagens innsats på banen vel vitende om at de hadde prestert lagets beste plassering i nasjonal turnering. 

Og selv om det på ingen måte er resultatene på banen som er det aller viktigste, er det ingen tvil om mestringsfølelse gjør noe med både enkeltindivider og lag, så laget kunne gå til bankettmiddagen med hodet høyt hevet og med smilene på lur. 

Ranheim

Torsdag var det klart for plasseringskamper, og første hinder var fjorårets sølvvinner Ranheim. Fra start ble det klart at selv om det var to gode lag som møttes, hadde nok KIL hakket mer krefter igjen i kroppene og beina. Kent banka inn tre og Leander og Remi de to siste i 5-1-seieren. 

Odd

Odd og KIL skulle dermed gjøre opp om de siste plassene i den siste kampen, og gjengen i rødt sparte ikke på de siste kreftene som var igjen. Det var redning på strek og stolpeskudd på åpent mål, og en rekke redninger av en god keeper, men KIL fikk aldri ballen i mål. Til og med Odd-legenden Morten Fevang på trenerbenken måtte innrømme at KIL nok hadde fortjent mer, men godt forsvarsspill fra våre motstandere og en fin scoring tidlig i oppgjøret sørget for at det var Odd som kunne juble i siste kamp. 

(Artikkelen fortsetter under):

Likevel endte dermed KIL på en særdeles flott 6. plass av 32 lag, og sportslig sett var det en turnering over all forventning. Med hardt arbeid og innsats over tid, kommer også utvikling. 

Det er dog alt det andre vi lederne og trenerne er ekstra stolte av. Og det er måten laget har representert KIL på, med eksemplarisk oppførsel fra avreise til hjemreise, med høflighet og omsorg, med brede smil og et ønske om å ta vare på og støtte hverandre. 

(Artikkelen fortsetter under):

Gutta har løftet hverandre opp når de har vært nede, jublet for mål og seier sammen og passet på at alle har oppfattet beskjeder og vært vekketjeneste på tidlige morgener. De har knyttet bånd med nye bekjentskaper, og fått enda sterkere samhold innad i gruppa. 

At tårene kom da vår trofaste skarpskytter Leander holdt avslutningstale før han nå skal flytte videre på nye eventyr, var på sin plass. Den utviklingen du har vist; på banen, men ikke minst utenfor, er utelukkende fantastisk. Vi ønsker deg all hell og lykke, og gleder oss til å se deg igjen - kanskje allerede når Fredrikstad kommer på besøk. 

Da gjenstår det bare å gratulere Bryne med turneringsseier, takke alle våre flotte motstandere for herlige og fine kamper og hele gjengen for turen. 

Hel ved!