En søndag på sørlandet

I disse motløse Korona-tider er savnet etter fotballsesongen som skulle vært i gang sårt og vondt. I vente på bedre tider og mulighet til igjen å få lov til å oppleve fotballen igjen, kan det kanskje være tiden for å se litt tilbake på gammel KIL-historie. Bruke all denne hersens ventingen til å mimre litt om gamle gode dager med noen dykk ned i KIL-fotballens stolte historie.

Annonse:

MIMRE-TIDER
Styremedlem i KIL Toppfotball Bjørn Taalesen er utfordret til å mimre litt. Som tidligere sjefredaktør i Glåmdalen og Sportssjef i TV 2 har han opplevde KIL-fotballen fra ulike ståsteder. Dette er hans bidrag til Mimre-tidene. Kanskje kan det gi inspirasjon til andre som kunne tenke seg å dele KIL-minner med oss? KIL.no kan love at også din mimre-historie vil ble delt med andre. Send din historie til [email protected].

En søndag på sørlandet

Det er søndag 16.august. Året er 1992. Eliteserien spilles for fullt og plages ikke av Korona-kriser eller annen faenskap. Bare stadig nye runder i vår hjemlige toppserie i fotball. KIL har hevdet seg i den norske fotball toppen lenge før denne søndagen. Det er tiende sesongen på rad at KIL er der oppe. Denne søndagen skal KIL til Kristiansand å møte Start borte i den 15.serierunden. Et Start-lag som domineres og dirigeres av en av eliteseriens aller største trekkplastere - Erik Myggen Mykland.

Selv hadde jeg egentlig ingen spesielle minner om akkurat denne matchen. Men den får for meg et nytt liv med hjelp av dagens sosiale medier. I dette tilfelle Twitter som brukes av mange til så mye. Tiden er forbi der vi går i bokhyllene for å finne oppslagsverk. Ofte er dagens leksikon i stedet meldinger på Twitter eller andre apper på Iphonen.

20200427105340_IMG_7224
- Vi kan ta gull. Avisutklipp fra etter seieren mot Start i 1992. (Dagbladet, 1992)

På min Twitter-konto følger jeg noe som kaller seg "Retro Sport", som nå og da legger ut gamle perler av idrettshistorier fra -80 og-90-tallet. (KIL-legenden Charles Berstad er også en ivrig bruker av Retro Sport og har ofte gode tilleggsmeldinger når noe der handler om KIL eller Bodø Glimt). Retro Sport følges av Charlie, meg og 10.000 andre lesere).

Der fant jeg forleden en faksimile av en gammel VG-avisside som interesserte meg. Det var VG-sportens fotballoversikt og spillerbørs fra denne søndagen i 1992. Der kunne jeg lese masser av gammel KIL-mimring. Plutselig føltes denne søndagsoversikten fra Sørlandet som det var i går - ikke for 28 år siden.

20200427105345_IMG_7225
Gulljakt: 92-sesongen endte til slutt med sølv til KIL. (VG, 1992)

Twitter-meldingen oppdaterer meg på at KIL reiste ned og vant denne kampen 1-0 etter scoring av Trym Bergmann ett minutt ut i 2.omgang. Det var KILs 6.seier på rad i eliteserien den høsten. (Helgen etter ble det seier 4-1 hjemme mot Viking og dermed rekord på antall sammenhengende seiere i Eliteserien til da. Tidligere hadde LSK seks på rad - KIL dro sju!)

Denne ene siden med VG-børs fra denne mandagen forteller en haug av gode KIL-minner. Det hjalp Start lite at hjemmelaget visstnok dominerte kampen stort. Erik Holtan og KIL-forsvaret holdt nullen da Start sløste. Myggen Mykland dominerte stort på midtbanen og ble kåret til kampens beste spiller med 8 poeng på VG-børsen. For innsatsens var han med på Ukens VG-lag der det ikke var noen KIL-spiller med. Keeper Holtan ble kåret til KILs bestemann og fikk 6 poeng på den samme børsen. KILs lag i denne kampen så slik ut: Holtan, Martinsen, Sanderud, Berstad, Tran, Karlsrud, Daløkken, Risnes, Francis, Kaasa og Bergmann (Sunde).

Med seier klatret KIL forbi Start på tabellen og lå dermed på bronseplass denne uka i august. Denne sesongen var KILs 10.strake sesong i Eliteserien og det skulle bli masse mer og glede seg over utover den høsten. KIL endte til slutt på 2.plass bak Rosenborg på tabellen. Sølv i vår øverste divisjon. Det er selv i dag nesten uvirkelig. Kjell Roar Kaasa ble toppscorer det året. 

En liten Twitter-melding sørget for at jeg en stund bare kunne lukke øynene å mimre tilbake på hvor stort dette egentlig var. Visst er det lenge siden, men ikke lenger enn at mange av oss husker mye av jubelen fra den gang. Stoltheten over hva lille Kongsvinger faktisk fikk til. En stakket stund ble plutselig Kristiansand stadion viktigere enn Koronaen. Herlig.

Av Bjørn Taalesen

 



 

Annonse fra Obos-ligaen: