En tredel av livet i KIL: - Har stortrivdes her

Fotballen er spesiell. Man jobber hardt sammen mot samme mål, dag etter dag og uke etter uke, og følelsesspekteret svinger ekstremt fra sinne, tårer og utmattelse, til glede, latter og lykkerus.

Plutselig en dag er det slutt, ut av det blå etter en scoring feil vei i ekstraomgangene – og så skal man forsøke å sette ord på det.

For noen er det ekstra spesielt, og for Harald Holter, som nå forlater KIL etter ti år, er det definitivt slik.

- Det er veldig rart å skulle avslutte kapittelet med KIL. Jeg har vært her i ti år. Det er en tredel av livet mitt, på disse brakkene her. Det er veldig rart, men samtidig er det også veldig godt. Det er nok på tide og en tid for alt, og jeg kjenner at det nok er det beste for meg og det beste for KIL akkurat nå, sier Holter.

- Men jeg var veldig følsom etter Aalesund-kampen. Selvfølgelig skuffet over at vi ikke rykket opp, men å stå der ute og vite at jeg ikke skulle spille videre i KIL, kjente jeg nesten mer på enn jeg trodde. Det sier litt om hvor mye det har betydd for meg. Jeg har stortrivdes her i ti år og hatt det helt strålende.

Les også: Vinjor fikk og grep sjansen i KIL: - Evig takknemlig

- Samholdet her er nummer én

Det er nå nemlig avgjort at Holter fortsetter karrieren et annet sted. De siste årene har han forlenget og forlenget kontrakten som en av de viktige bærebjelkene og kontinuitetsbærerne, men nå er begge parter tilfreds med at det er på tide å ta hverandre i hånda.

Holter har ryddet ut av skapet sitt og etter en avskjedsrunde blir det nå et annet sted enn Gjemselund han skal møte opp i januar.

Han avslutter høyt oppe på adelskalenderen, med 282 offisielle kamper og 17 scoringer.

- Det jeg sitter mest igjen med etter denne tiden, er alle menneskene i klubben, og lagkameratene først og fremst. Jeg har vært en del av mange spillergrupper opp gjennom årene, og hver eneste en har vært helt strålende. Absolutt alle som kommer innom her skryter vel av samholdet, og det er virkelig nummer én. Jeg har fått ufattelig mange vennskap for livet. Så det er helt klart det tøffeste å si farvel til, og er vel også grunnen til at jeg ikke har reist når det har vært aktuelt mange ganger tidligere.

Les også: Erga forlater KIL: - Kulturen her er unik

Holter kom til KIL midtveis i 2015-sesongen, til et lag som vant omtrent alle kamper og det var vrient å få plass i. Derfor regner han 2016 som sin første «skikkelige» sesong.

- Da var jeg med hele året og kom mer inn i laget. Cupfinalen det året var selvfølgelig et høydepunkt, men for meg er semifinalen i Drammen egentlig enda høyere. Det er vel høydepunktet i karrieren så langt. Det var jævlig fett, rett og slett. Det var vel første øyeblikket med litt trøkk fra KIL-fansen som sto og sang på oppvarming på Marienlyst, og da var det adrenalin, må jeg si.

KIL «fra 4. div til Premier League»

Ordet «reise» i den forstand ønsker vi egentlig at skal være forbeholdt reality-TV-deltagere, men Holter og KIL har gjennom ti år med opp- og nedturer virkelig tråkket opp stien sammen.

- Det er vanskelig å sette ord på alt, men opp- og nedturer er kanskje det beste begrepet. Den røde tråden gjennom det, spesielt for KIL som klubb, er at den har tatt bittelitt steg fra hvert år. Å sammenligne KIL i 2015 da jeg kom, og KIL i 2025, er natt og dag, på profesjonalitet, som klubb og måten vi driver på nå.

- Det er som å gå fra 4. divisjon til Premier League på profesjonalitet, og KIL er veldig godt rustet til å vokse videre og etter hvert ta steget opp. I løpet av de ti årene har det vært mye moro og mye kjipt, og det svinger mye. Jeg har tatt lærdom av det, både fotballmessig og i livet, og vokst som person.

Les også: Vi lanserer ny KIL-kolleksjon

Også den ferskeste sesongen evner han å reflektere over.

- Får vi 2025 på avstand, er det egentlig en veldig god sesong. Her vi sitter nå, og føler at alt er helt svart og at vi kastet bort et opprykk, så er det så klart tungt, men vi har bygd et kjempelag og isolert sett er tredjeplass i OBOS ikke dårlig. Det blir ofte veldig svart/hvitt.

Bismak uten opprykk

Holter er blitt 29 år, og har potensielt mange gode år igjen på fotballbanen. Foreløpig vet han ikke hvor han ender opp, men prøver seg gjerne på nye utfordringer i for eksempel nabolandene.

Også han selv er inne på at det kan være på tide å forsøke noe nytt nå.

- Jeg som fotballspiller har nok godt av et miljøskifte og å teste noe nytt. Det er blitt litt at det har gått i samme tralten, og nå har jeg også mistet tilliten litt her. Så å komme seg ut og kanskje få nye impulser og ta nye steg kan være bra, for jeg har ambisjoner om å kunne blomstre opp igjen i et nytt miljø og kanskje i en ny liga.

- Jeg ser frem til en ny start, og ser også at jeg kanskje kunne hatt godt av det tidligere, samtidig som jeg ikke angrer i det hele tatt på valgene om å bli i KIL selv om jeg har hatt noen fine tilbud. De siste tre-fire årene har jeg valgt å bli her for å rykke opp med KIL, og vi har vært utrolige nærme flere ganger. Da ville jeg vært 10 av 10 fornøyd. Nå er det litt bismak, og vi har vært så nærme, så det er kjipt å ikke kunne runde av med det.

Les også: Årets draktauksjon er i gang

Fremover skal han bruke litt tid sammen med kjæresten som bor på Hamar, og holde øynene oppe for «en klubb som trenger en 6-er med erfaring».

- På slutten av sesongen var jeg litt skadet, men samtidig har jeg ikke følt meg bedre fysisk før. Vi får se hvor jeg ender opp, sier Holter – og leverer følgende melding:

- Jeg vil gjerne runde av med en stor takk til klubben, alle menneskene her, fansen og alle som har støttet og heiet på meg på veien.

Satt spor etter seg

Også for KIL-sjef Espen Nystuen er det spesielt å se Holter reise videre. De to har jobbet sammen i alle de ti årene, og knyttet sterke bånd.

- Harald er den spilleren som har vært her lengst i dagens stall, siden sommeren 2015. Han spilte allerede i 2016 en full sesong, og står med 282 kamper for KIL. Det er vanvittig imponerende, sier Nystuen.

- Vi har hatt en veldig god dialog hele veien. De siste årene har tiden stått litt stille, og nå trenger han nye impulser. Det tror vi at han vil vokse på, som spiller og person. Han blir 30 år neste år, og det blir bra for ham å få seg en opplevelse nå.

Få kjenner hverdagen på Gjemselund bedre.

- Harald er fra Grue, var en liten tur innom Stabæk og har siden vært en sentral del av alt det vi har fått til de siste årene. Alt det har Harald vært med på. Han kjenner Gjemselund og KIL og alle kriker og kroker i denne klubben. Dette er trist, men samtidig mener vi det er nødvendig. På en måte skulle klubben gjerne beholdt Harald her, men vi kjenner også på at er på tide å pushe ham til å prøve noe nytt, sier Nystuen og legger til:

- Det er en utrolig fin gutt som alltid er positiv, og som alltid har vært en viktig del av miljøet her.