Vinjor fikk og grep sjansen i KIL: - Evig takknemlig

- Det er en rar følelse. Litt trist. Jeg har vært her i ti år, og denne klubben er en stor del av livet mitt. Klubben, byen og folkene har betydd mye for meg som person. Ikke bare fotballmessig, men det har også formet meg til hvordan jeg er blitt. Det er en rar ting å skulle ha spilt sin siste kamp for KIL – i hvert fall i denne omgang.

Det sier Vinjor noen dager etter at KIL tapte kvalifiseringskampen om opprykk til Eliteserien mot Aalesund. Nå er han samlet med lagkameratene over så mange år på Gjemselund, og det skal offentliggjøres at han har valgt å skrive under for KFUM Oslo.

- Jeg kjente veldig på det da fløyta gikk. Det var trist, og jeg måtte felle noen tårer. Det var mange tanker, sier Vinjor og legger til:

- Fra jeg gikk ut her for første gang og alt man drømte om var å få spille på A-laget. Hele veien opp med junior og KIL 2 og drømmen var A-laget til KIL. Å nå ha vært med så lenge, er spesielt. Det var selvfølgelig surt måten det skjedde på, jeg håpet å runde av med et opprykk.

- Da hadde jeg nok ikke spilt fotball nå

Vinjor har hatt en litt spesiell historie i fotballen. Han kom til Kongsvinger som en purung gutt, og hadde ennå ikke fylt 16 år. Ganske så tilfeldig ble det NTG og Kongsvinger på Oslo-gutten.

- Det var litt tøft å flytte på hybel som 15-åring. Jeg hadde så vidt laget et måltid og ante ikke hvordan man koker poteter. Men jeg hadde med meg to kompiser fra Lyn, og det var en veldig trygghet i det. Det var helt fantastisk, og NTG-tiden er noe jeg ser tilbake på som en av de beste periodene i livet mitt så langt. Det fellesskapet og at alle jobber mot samme mål, og det samholdet man får når alle bor på hybel. Vi blir tett knyttet sammen og det er jo familien din i tre år.

- Så jeg er evig takknemlig for NTG og KIL. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok ikke spilt fotball nå. Da hadde jeg falt gjennom i Oslo og sikkert gitt meg.

For Vinjor var ingen stjerne da han kom til klubben. I Lyn og Oslo gikk det trått.

- Jeg kom ikke med på juniorlaget til Lyn. Derfor lette jeg etter en mulighet, og de to kompisene mine hadde allerede kommet inn på NTG. Jeg ble ikke satset på i Lyn og kom ikke inn på NTG Bærum eller Wang. Dette var siste mulighet, og det var ganske tilfeldig, men jeg hadde veldig flaks opp i det hele. Hadde jeg ikke kommet inn, ville jeg nok blitt en helt middelmådig fotballspiller.

- KIL heier på Martin

KIL-sjef Espen Nystuen forteller noe av den samme historien.

- Vi hadde tro på ham og forsøkte å legge til rette for ham, men det er han og hans mentalitet som har dratt ham dit han er i dag. De siste årene har han utviklet seg veldig godt, fordi han jobber veldig hardt, er seriøs og hel ved. Han møter opp hver eneste dag med et mål om å bli bedre, sier Nystuen.

Også før forrige sesong var det interesse fra Eliteserien, men Vinjor valgte å bli på Gjemselund. Så pådro han seg en alvorlig skade tidlig i sesongen og mistet store deler av fjoråret.

- Det var veldig synd for ham at han røk korsbåndet og ble satt litt tilbake, men vi støttet ham og ga ham forlenget kontrakt. Vi visste da at det var en sjanse for at han ville velge Eliteserien nå, fordi det er drømmen hans. Vi må vise forståelse for at han griper den muligheten når han har sjansen, og vi ønsker Martin masse lykke til videre og ønsker ham alt godt. Vi i KIL heier på ham, sier Nystuen.

Denne sesongen kom han sterkt tilbake, og leverte 10 scoringer på 32 kamper. Totalt står han bokført med 206 kamper og 34 mål i offisielle kamper for KIL Toppfotball.

Vinjor roser NTG og KILs treningsmiljø veldig for at han har tatt de stegene han har tatt.

- Jeg kom inn i en gruppe med et høyere nivå enn jeg var vant til, samtidig som treningene ble lagt opp slik at man hele tiden opplevde mestring, men også utfordring. Det var litt mer spisset og vi kunne hele tiden pushe nivået. Etter hvert fikk jeg muligheten til å trene med A-laget, og det gjorde at vi veldig fort tok steget opp.

Perfekt utviklingsstige

Vinjor sier «vi», og tenker i første rekke på ham selv, Ludvig Langrekken og Daniel Lysgård. Alle er født samme år og gikk i samme klasse.

- Vi stagnerte ikke, men fikk hele tiden riktig matching, med juniorlag, KIL 2 og A-lag. Det var hele tiden litt høyere nivå å strekke seg etter, og det var nok veldig bra for oss.

Selv om han er raus med rosen til de rundt seg, skal selvfølgelig Vinjor ha største delen av æren for utviklingen selv. Er det én spiller som legger ned ekstra innsats i treningsarbeidet – også på egen hånd – er det ham.

- Jeg har stått på litt selv også, og det er jo blitt noen timer. Det har alltid kjennetegnet meg, at jeg vet at jeg må stå på litt hardere for å nå målene mine. Jeg har ikke de samme spissferdighetene som en del andre, så jeg må løpe litt mer og jobbe litt mer på gymmet. Men det har også vært verdt det, og jeg er også veldig glad i å trene. Det har gitt meg mye i andre faser av livet og tider der ting har vært litt kjipt, så trening er blitt et fristed.

Samtidig som det er vemodig å forlate noe han er blitt så glad i, kjennes det riktig å ta et steg ut og bli møtt med nye utfordringer.

- Jeg må si at jeg gleder meg veldig til nye utfordringer. Jeg har vært på samme sted lenge og har kjent litt på at jeg er klar for et nytt miljø og å bli utfordret på litt andre ting. Ikke bare på banen, men med et annet miljø og nye folk. Jeg håper jeg kan utvikle meg i en slik setting også, så det blir spennende. Det har vært et mål lenge å spille i Eliteserien. Jeg har alltid håpet at det skulle bli med KIL, men jeg er veldig glad nå for at jeg får denne muligheten.

- KIL rykker snart opp

Etter å ha flyttet fra Oslo og til skogen i Kongsvinger-området, er han plutselig blitt en friluftsmann.

- Nå som jeg flytter til Oslo må jeg vel begynne å fly i Nordmarka eller noe, jeg er veldig glad i være ute. Nå har jeg fått med meg dama på det også, og vi er mye ute i skogen og går tur, fyrer oss et bål og koser oss. Jeg har vært mye på Finnskogen, og Andrea er jo herfra, så vi må nok ta noen turer hit senere også.

Gjennom ti år har han sett en stor utvikling også i klubben. Mye har skjedd siden han ankom og slo seg opp på A-laget.

- KIL har tatt steg som klubb og gradvis blitt bedre og bedre. Da var vi nyopprykket fra 2. divisjon og hadde en braksesong, men klubben var ikke klar for å etablere seg i toppen av OBOS. Det tok noen år før vi gradvis klarte det. Profesjonalitet, treningshverdag og kvalitet på spillerfronten og apparatet rundt har blitt bedre og bedre, og nå er vi et lag som alltid kjemper om opprykk og et lag som alltid er og skal være med.

- Det er selvfølgelig blitt gjort mye riktig og KIL hadde virkelig fortjent å ta det neste steget. Jeg føler at KIL er klare for Eliteserien, og det var utrolig synd at det ikke ble i år, men det kommer nok til å skje i nær fremtid.