- En ekte KIL-legende

Etter flere år i Fremad ble Erling tidlig på 80-tallet overtalt til å hjelpe KIL. Et valg som skulle få stor betydning for både klubben og hele Kongsvinger-fotballen. Han startet i 1980 som ansvarlig for hjemmearrangementene på Gjemselund, og året etter ble han ansatt som sportslig leder sammen med Tore Lien. Fra 1983 hadde han både rollen som formann og sportslig leder.

Med sitt engasjement og sin evne til å samle folk ble han raskt en nøkkelperson i klubbens utvikling, og bidro til å bygge opp det KIL vi kjenner i dag. Under hans ledelse hentet klubben en rekke profiler som senere ble KIL-legender og markerte seg både i norsk og internasjonal fotball.

På den tiden jobbet Erling på dugnad for KIL, med arbeidsgiveren Vinger Sparebanks velsignelse til å bruke så mye tid han ønsket på klubben.

Sportslig ble 1980-tallet en gullalder med Erling i ledelsen. Klubben befestet plassen i norsk toppfotball gjennom hele tiåret, med høydepunktet i to strake bronsemedaljer i 1986 og 1987 i daværende 1. divisjon.

Erling hadde et stort hjerte for klubben, menneskene og fellesskapet. Historiene om ham er mange, og hans evne til å overtale både spillere og samarbeidspartnere til å bli med på KIL-eventyret er intet mindre enn legendarisk. Mange vil hevde at han er den største personligheten i KILs historie – og det er ingen tvil om at han er en ekte KIL-legende.

Etter årene i KIL hadde Erling en lang karriere i Norges Fotballforbund. I hele 29 år bidro han der, og fra årtusenskiftet var han en viktig del av landslagets støtteapparat, alltid klar til å hjelpe spillerne med alt de trengte. Likevel var han ofte å se på Gjemselund, og fra pensjonsalderen enda mer, gjerne på onsdagstreffene eller i andre sammenhenger der klubbens folk møttes.

Gjennom sitt arbeid og sitt vesen bidro han til å bygge en klubb preget av varme, lojalitet og samhold. KIL vil hedre Erling Engebråten under neste hjemmekamp.

Våre tanker går til familien og alle som sto ham nær.

Hvil i fred, Erling.