Et helt lag med lokal tilhørighet: - Viktig å komme tilbake til røttene våre

Hele 13 spillere i dagens KIL-stall er enten fra distriktet eller kommet opp gjennom egen utviklingsavdeling. Det er en del av en nøye planlagt og langsiktig strategi.

Annonse:

Bak fra venstre: Ludvig Langrekken, Harald Holter, Daniel Lysgård, Lars Christian Krogh Gerson, Nikolai Ronaldo Bull Jørgensen, Matias Aadnøy. 
Foran fra venstre: Andreas Smedplass, Martin Vinjor, Marius Damhaug, Jesper Grundt, Mats Lindegaard.

På dette bildet står en hel ellever av denne typen spillere. Felles for dem alle: De er enten fra nærområdet eller har spilt sin juniorfotball for klubben. Nesten alle har gjort begge deler.

Tar man i tillegg med at to spillere i samme kategori mangler på bildet, er man oppe i 13. Oliver Banken Sandberg er utlånt til Elverum, mens Kristian Jahr – som nå er tilbake på Kongsvinger etter å ha hentet bøttevis med rutine fra andre klubber – er skadet og derfor ikke med på årets treningsleir.

Skape kultur

Dette er noe sportslig leder Espen Nystuen har jobbet med i årevis allerede.

- Det er viktig for oss å komme tilbake til røttene våre. Dette er det langsiktige prosjektet vårt. Det kan gjøre at disse senere trener ungene sine, som igjen da blir bedre, og så får du en god kultur ut av det. Her skal vi skape en god kultur. Det er ikke gjort på fem år. Dette kommer KIL til å dra nytte av om 30 år også, når sønnen til Langrekken igjen har fått en sønn, som Ludvig da er bestefar til og trener for, sier Nystuen.

Men hva med her og nå? Hvorfor er det å ha mange lokale spillere noe å skryte av i et lag som skal prestere?

- Vi har brukt lang tid på en del av disse guttene, der noen av dem er oppe i 20-årene. Fortsatt har ikke alle slått helt til ennå. Men vi har gitt dem mye tid, så nå står vi også med en mye sterkere rekke bak de som starter, for disse har også lang erfaring og har spilt masse fotball de siste årene. Derfor står vi sterkere, sier Nystuen og fortsetter:

- Og så er det dette med den lokale tilhørigheten, og at de i utgangspunktet har hatt en drøm om å spille for KIL, som gjør at de legger litt ekstra i potten når de først er der, og skjønner at de er en del av noe som ikke bare handler om dem selv. Det at de har lyst til at klubben skal lykkes. Jeg tror det gir en felles kraft.

Det er også et stort spenn i gruppa, både i alder og i form av erfaring og hvor sentrale rollene deres i troppen og laget er.

Du har alt fra Jahr og Lars Christian Krogh Gerson, som begge spilte sin juniorfotball i klubben og nå er tilbake som erfarne spillere, til purunge Marius Damhaug (15), som nylig skrev proffkontrakt.

Flere er dog et sted midt imellom.

- Spennet er veldig bra. Krogh og Jahr er to av bærebjelkene i laget, og de kjenner jo systemet og vår klubb utrolig godt. Da kan de også gi de guttene som kommer opp den kulturen som de selv har vært en del av. Det er en god sirkel.

Ta vare på våre egne

Ifølge Nystuen ligger forholdene til rette for å utvikle seg som fotballspiller på Kongsvinger og i KIL.

- I den prosessen som skjer fra de er syv til 18-19 år, er det på en måte mye talent, gener og hele den pakka der. Og så er det trening og treningsprosess. Hvor ivrig du er selv, men også hvilke trenere du har, som avgjør. Når du da kommer dit at du skal tippe over til å bli seniorspiller, opp i en stall, da er det faktisk noen som må satse på deg. Det er noen som må tro på deg for at du skal få det til.

- Der er det viktig for oss at vi tar ekstra vare på våre egne gutter. Det vet alle som er her også, at de blir sett ekstra. De som er på vårt juniorlag, prøver vi alltid å gjøre det beste for. Om de ikke får kontrakt med vårt A-lag, prøver vi å hjelpe dem til en annen klubb, fordi vi føler et ansvar for dem. Hvis du er fra distriktet, så blir du i hvert fall sett. Da er det lettere å tippe det til å bli seniorspiller, fordi du får flere sjanser.

- Det er ikke alle som er klink best når de er 16 år. De aller fleste er ikke det. Så de trenger tid og det går i bølgedaler, men hvis grafen går oppover hele tiden, også i de bølgedalene, da er det muligheter for å bli god på Kongsvinger.

Utlån = tro

Flere av denne gjengen har allerede vært på eller kommer kanskje i fremtiden til å bli aktuelle for utlån til andre klubber. Det er på ingen måte fordi klubben ikke har tro på dem.

Snarere tvert imot.

- Det er noe vi gjør fordi vi har tro på dem. Fordi vi ønsker at de skal bli best mulig. Det har vi mange eksempler på de siste årene, på gutter vi har gjort dette med.

En av dem som ligger i sjiktet mellom tidligere omtalte Krogh, Jahr og Damhaug, er Daniel Lysgård. Grue-gutten er både lokal og har kommet opp gjennom klubbens egen utviklingsavdeling.

Ifølge forsvarsspilleren er mulighetene for å bli god til å spille fotball på Kongsvinger veldig gode.

- Forholdene er veldig fine. Vi har et bra opplegg og A-laget trener på formiddagen, som er fint. Vi har et profesjonelt system med GPS, og alt ligger til rette for at du kan gjøre ekstra selv, eller få veiledning før og etter trening. Uten at jeg vet det, tror jeg ikke det er så mange OBOS-klubber som driver på den måten vi gjør, med tanke på helheten.

Godt samarbeid

Som nåværende A-lagspiller kjenner han godt til løypa som må gås via juniorlag og KIL 2. Også det samarbeidet omtales i rosende ordelag av 23-åringen.

- Det synes jeg er veldig bra. Det er bra kommunikasjon med utviklingsavdelingen og KIL Toppfotball. Det var i hvert fall slik da jeg var der, at belastningen ble tilpasset for deg om du for eksempel trente en økt med A-laget og uka ble optimalisert og lagt opp til det du drev med. I tillegg var det bra på det fysiske, så det samarbeidet var veldig bra. Jeg tror også det bare er blitt bedre og bedre siden jeg gikk ut fra skolen. Det er i hvert fall det jeg har hørt fra de yngre her.

- Det er 13 stykker av dere i troppen nå. Tror du det er tilfeldig?

- Det tror jeg ikke er tilfeldig i det hele tatt. Det er et bra opplegg, og du blir «coachet» bra opp gjennom juniorlaget og KIL 2, så når du kommer på A-laget er du godt skolert. Alle driver ganske likt, så du lærer ikke noe helt nytt, for det du lærer som 15-, 16- og 17-åring har noe å si når du kommer opp på A-laget. Det spilles ganske likt og det er mange av de samme tankene.

- I tillegg tenker og satser KIL lokalt, så om det er 50/50, går de heller for noen i egen utviklingsavdeling enn å hente noen utenfra, opplever jeg.

Tirsdag skal mange av disse i aksjon når KIL spiller tredje og siste treningskamp på Marbella. Da er det Fredrikstad som står på motsatt banehalvdel.

Avspark er 16:00.

Annonse fra Obos-ligaen: