Holters 200. kamp: - KIL betyr åpenbart mye

- Vet du hvor mange kamper du har spilt for KIL?

- Ja, jeg vet det nå. Det er vel gode 199. Så det er litt stas.

For oss som er gode i matematikk, betyr det at Holter runder 200 kamper med KIL-logoen på brystet når laget møter KFUM Oslo i andre kvalikrunde i hovedstaden.

- Det blir moro. Jeg tenker for det første at jeg blir gammel, sier 26-åringen med et smil.

- For å være ærlig tenker jeg at det blir veldig stas. Jeg var jo i podcasten «Haraball» for noen uker siden, og de nevnte det først at det er muligheter for 200 kamper hvis jeg ikke får karantene og hvis det blir kvalik og ditt og datt. Da tenkte jeg at det må jeg få til. Det er stort, det er ikke så mange som har 200 kamper for KIL.

- Er det nesten enda mer utrolig at du ikke hadde noe karantene på slutten av sesongen?

- Hehe, ja, det skulle jo ikke gå, slik det lå an. Jeg hadde fem gule og man soner på seks, så jeg overlevde jo syv-åtte kamper der. Kanskje det var bra for meg, gliser midtbanemannen.

Mange gode minner

Når han blir bedt om å se litt bakover i tid og oppsummere, blir det naturligvis prat om 2016 og cupfinaleåret. På lagbildet av gjengen som startet kampen, er det to ansikter som fortsatt er å se daglig på Gjemselund. Det er Adem Güven og Harald Holters.

- Det er selvsagt det store høydepunktet. Egentlig er hele 2016-sesongen et stort høydepunkt. Jeg kom til KIL sommeren 2015, til et lag som mer eller mindre allerede hadde rykket opp fra 2. divisjon, og så fikk jeg en litt vanskelig høst da. Jeg kom inn i et lag som hadde vunnet alt, og det var vanskelig å finne seg sin rolle og sin plass, og jeg fikk ikke så mange minutter, sier han og fortsetter:

- Men fra 2016 spilte jeg meg inn og det var jo en kjempesesong, som alle vet. Det var høydepunktet helt klart. Både cupfinalen og oppleve kvalik i første sesong i OBOS og spille under Luis (Pimenta). Det var veldig positive tider på Gjemselund akkurat da.

(Artikkelen fortsetter under):

Noen tunge nedturer

Så er det også blitt noen minner i den andre enden av skalaen.

- Det har vært mange tøffe stunder her også. Både med nedrykk og at jeg mistet en nær venn i 2018, så det har vært både gode og tøffe tider. Det er det ingen tvil om, men slik er det vel i fotball. Det svinger veldig.

I dagens fotball er det ikke mange som når 200 kamper for en klubb i samme klubb. Ofte bytter man beite av ulike årsaker før den tid, men Holter er over årenes løp blitt en sentral skikkelse i klubben.

- Ja, det er jo blitt en mer og mer sentral rolle med årene. Jeg var mer eller mindre klink i laget i 2016, og så har det vært litt mer inn og ut. Perioder der jeg har vært god og perioder der jeg har vært for dårlig også. Så det er først nå siste par sesongene at man har spilt seg inn til en viktig rolle i laget, og det synes jeg selvfølgelig er moro. Det er det man vil.

Stor rolle i laget

I Sandnes torsdag, som så ofte før denne sesongen, havnet kapteinsbindet på armen til Holter da Güven måtte forlate banen med skade. Nå som han er ute, blir det trolig også som kaptein at midtbanemannen får lede laget sitt ut på Intility til sin 200. kamp.

- Hvordan har du sett selv at du tar den rollen i laget?

- Det har vært veldig gradvis. Det blir jo litt slik at man på ansiennitet har vært her veldig lenge og det er på et vis naturlig at jeg får bindet i blant. Og så tror jeg også at jeg har noen lederferdigheter som gjør at gutta også synes det er greit at jeg bærer bindet når Adem ikke er på banen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det er stas å få låne bindet når Adem er ute, selv om vi selvfølgelig aller helst skulle hatt Adem på banen nå mot Kåffa, det er det ingen tvil om.

- Men det blir stas med kamp 200 og bindet.

Les også: Güven spilte 20 minutter med brudd

En annen ting som gjør det ekstra spesielt, er historien fra i vinter. Holter fikk først den tøffe beskjed om at korsbåndet var revet av og at hele sesongen skulle ryke. Det viste seg å være feil.

Noen måneder senere var han likevel tilbake på banen.

- Det hadde jeg nesten glemt, for det føles så lenge siden. Men jeg skulle egentlig ikke spille noe som helst fotball i år, så det har jo blitt en kjempebonussesong. Det så veldig mørkt ut for KILs del også i den perioden der, så jeg hadde ikke trodd da at jeg skulle få være med på kvalik! Det har blitt en kjempesesong, egentlig.

KIL betyr mye

For nyopprykkede KIL lå en periode i starten av sesongen langt nede på tabellen, men etter ferien snudde alt. Ser man på de siste 20 kampene isolert sett, hadde KIL kjempet om direkte opprykksplass bak suverene Brann.  

- Det er nok en del tilfeldigheter, egentlig. I perioder var det en tre-fire-fem mann som gjerne skulle vært med og startet kampene, som alle var ute med skader, og jeg tror det var én ting. Og så er fotball veldig ferskvare, for da vi først var i gang, klarte vi å leve veldig lenge på den bølgen da vi var i flyten og kampene bikket vår vei. Jeg tror vi gjorde veldig mye rett der. Vi brukte den flyten vi var i veldig bra.

- Det var ikke slik at vi var best i alle kampene heller, men vi hadde en veldig fin rekke der og tapte få kamper, og da blir det mange poeng, da.

Les også: Alle mann til Oslo - meld deg på buss til KFUM-kampen

Det kan i mindre skala minne litt om det som nylig har skjedd. Etter et par litt svakere kamper, reiste laget seg og fant en måte å vinne 1-0 og sikre seg avansement på i Sandnes.

- Vi har hatt en liten «down» nå, men i Sandnes var vi tilbake til slik vi var i gode perioder tidlig høst og sen sommer, så jeg synes vi så mye av det jeg liker med dette KIL-laget mot Sandnes. Vi får prøve å bygge videre på det i de neste kampene, for jeg håper det blir flere enn bare mot KFUM også.

- Hva betyr KIL for deg?

- KIL betyr mye, det er åpenbart. Jeg hadde ikke vært her på syvende sesongen og åttende året hvis ikke jeg likte meg her. Det er helt klart. Jeg kommer jo herfra også, så det er litt annerledes enn for en som kommer utenfra. KIL har vært utrolig viktig for meg. 

- Surver og klager aldri

Grue-gutten var ansett som et stort talent, og landslagsspilleren på flere aldersbestemte landslag kunne velge blant mange klubber. Valget falt først på Stabæk.

- Harald er jo opprinnelig gra Grue og gikk til Stabæk som junior. Han ble ikke satset på der, og da var vi veldig interesserte og klarte å få ham hit etter junioralder sommeren 2015. Da hadde vi Tommy Edvardsen som gjorde det bra, og ettersom Tommy skulle legge opp var planen vår at Harald skulle ta over den rollen i 2016. Det gjorde han med bravur, godt undersøttet av mange rutinerte spillere rundt seg som han fikk hjelp av, minnes sportslig leder Espen Nystuen.

- I 2017 skulle han ta neste steg, men plutselig var det flere rutinerte som forsvant samtidig og Harald måtte på en måte dra lasset. Det nivået hadde han ikke da, og den tiden ble litt usikker for ham. Det brukte Harald selv og vi noen år på å løse, og få ham dit han har vært de siste sesongene. Han tar nå ansvar ikke bare for seg selv, men er blitt en betydelig lederfigur i stallen vår og en veldig viktig spiller for KIL, fortsetter sjefen.

På tross av noen tunge år, slo Holter tilbake, og har nå en svært sentral rolle på og utenfor banen.

- Harald tåler motgang veldig godt, er en fin fyr og en veldig god lagspiller. Han er hel ved. Han surver og klager aldri, og bidrar uansett om han spiller eller ikke. Han var med på prosessen etter nedrykket i 2020, og det tror jeg vi lærte mye av alle sammen, Harald inkludert. Han drømmer om å spille i Eliteserien, og vi håper han klarer det med KIL, sier Nystuen.

Les også: Link til kjøp av billetter mot KFUM