KIL - Gjøvik/Lyn 0-0

For den fysisk robuste midtstopperen har måttet følge lagkameratene fra sidelinjen i lang, lang tid, etter at han var uheldig og skadet seg for et og et halvt år siden.

Nedturene har vært mange, og selv om det flere ganger har sett bedre ut, er det også kommet tilbakefall som har skapt hodebry både for ham og det medisinske apparatet.

Fredag var det planlagt at han skulle få det siste kvarteret i treningskampen mot Gjøvik/Lyn, men grunnet Kristian Jahrs skade entret han banen i det 57. minutt.

Da var det gått 478 dager siden forrige gang han spilte en kamp for KILs A-lag.

- Jeg måtte sjekke i dag tidlig. Det var overraskende at det ble så lenge og det var litt uvant, for det er noe helt annet enn trening, selvfølgelig. Men det var veldig gøy, først og fremst. Det er godt å få det unnagjort, sier Aadnøy med et smil etter kampen.

For 22-åringen ble det en spesiell dag. Det kalde været og snøen som la seg som et hvitt og kaldt teppe over Gjemselund-matta i andre omgang la ingen demper på det.

Etter kampslutt ble også en del følelser, gode ord fra både lagkamerater og motspillere.

- Det er jo en treningskamp, men fortsatt så er det jo veldig mange måneder siden sist jeg spilte kamp. Det er fortsatt lenge til sesongstart, men en kamp er en kamp. Det er noe annet å ha på seg drakt og spille.

Midtstopperen, som hadde spilt seg skikkelig inn i varmen og startet kamper da skaden kom, legger ikke skjul på at motgangen tidvis har vært tung å håndtere.

- Det har vært mange nedturer. Men, det har jo gått fint. Det har vært gøy å se på gutta det siste året. Nå håper jeg at kan være med på å bidra og ha det gøy sammen med dem.

I dag kom øyeblikket han har ventet på.

- Det er litt surrealistisk. Jeg hadde ikke sett for meg dette for fire måneder siden. Da var målet å kanskje begynne å spille fotball på Marbella. Det har gått fort, men det kjennes bra.

Trener Vegard Hansen har ikke kjent Aadnøy så lenge som mange i KIL-leiren, men gledet seg likevel stort over øyeblikket.

- Jeg kjenner jo historien hans og har følt veldig med ham. Han er en tøffing, både på og utenfor banen. Han har slitt veldig mye med skader, og nå fikk han nesten en omgang. Den kom han seg gjennom, smertefri og skadefri. Det er noe han har jobbet veldig lenge for, og det er veldig hyggelig for oss alle, sier Hansen.

(Artikkelen fortsetter under):

Selve kampen startet veldig mye bedre enn den forrige. KIL skulle presse høyt og tok tak i oppgjøret mot Gjøvik/Lyn fra start.

Hjemmelaget skapte en rekke sjanser, og Vegard Leikvoll Moberg, Brage Berg Pedersen, Jesper Grundt og Adem Güven var blant dem som kom til opptil flere gode muligheter, men ballen satt ikke innenfor rammeverket.

- Det var absolutt et skritt i riktig retning sammenlignet med forrige kamp. Det var veldig bra, spesielt den første halvtimen. Da skapte vi veldig mange målsjanser, men testet ikke keeperen deres. Det var dårlige avslutninger og vi blåste dem over. Men det er bra å skape målsjanser og komme oss dit, sier Hansen om førsteomgangen.

Til tross for overtaket sto det 0-0 til pause, og andre omgang ble noe mer oppstykket. Det mål KIL og været dele skylda for.

- Andre omgang ble litt rotete. Det er litt vår skyld, for det kladdet mer, og så kom det så mye snø at det ble vanskelig. Det er ikke en kamp vi kommer til å huske kjempelenge dette, heller, men vi er i en fase nå hvor vi har trent mye og bare hatt et par kamper. Nå skal vi snart ned til varmen, sier Hansen.

- Det var bra føre for ski, men ikke så bra for fotball, smiler han.

Laget fra start: Andreas Smedplass – Daniel Lysgård, Fredrik Holmé, Lars C. Krogh Gerson, Marius Aamodt Eriksen – Sander Marthinussen, Martin Vinjor, Jesper Grundt, Vegard Leikvoll Moberg – Brage Berg Pedersen, Adem Güven.

Innbyttere: Martin Hellan, Matias Aadnøy, Victor Grodås, Harald Holter, Marius Damhaug, Eric Taylor, Fabio Stang, Ludvig Langrekken.

Se flere bilder fra kampen her: