Stå opp godtfolk, spytt og syng for Vinger!
KILs musikkhistorie starter med en hvit lastebil på Gjemselund i 1983. Eller var det 1982? Sven Ove Bakke har samlet inn et knippe KIL-sanger - både nye og gamle - og borer her litt i sammenhengen mellom musikk og fotball. Blogg
Jeg husker en lastebil. En hvit lastebil. Den sto oppstilt i enden av Gjemselund stadion, i den enden som var i nærheten av kontoret til banemesteren og hovedkiosken med Donald Duck-skiltene over lukene. Inni den hvite lastebilen sto Tangobandet. De spilte det som vi i dag kjenner som «KIL-sangen». KILs musikkhistorie starter her.
Hodet mitt vil ha det til at den hvite lastebilen sto der under åpningskampen i den første sesongen i toppserien, 24. april 1983, Lillestrøm-kampen som endte 2-2. Jeg var der, jeg var sju og et halvt år. Rundt halsen hadde jeg mitt nyervervede KIL-skjerf, mest hvitt, med røde langsgående striper, tynne frynser ytterst, midt på står det skrevet KONGSVINGER. På hver side av bokstavene er det trykket det ikoniske emblemet til KIL Supporterklubb, den rødhvite fotballen med føtter og flatcap. Dette skjerfet og den hvite lastebilen er for alltid knyttet sammen i denne barndomsnostalgiens tidskapsel.
Dagen etter semifinalebragden i Drammen kk jeg en melding fra en kompis som jobber i strømmetjenesten Tidal. «Gratulerer med gårsdagen - håper du overlever dagen i dag også. Du, vi trenger en Kongsvinger Rocks spilleliste. Noe du kan tenke deg å lage?»
An offer you can’t refuse, der altså. Men i det jeg begynte å putte lokale artister og band inn i Tidals søkefelt (og dobbeltsjekket i Spotify parallellt), viste det seg at antall KIL/fotballrelaterte sanger hos strømmetjenestene var nøyaktig null. Ingen «KIL-sangen». Ingen «Vi kommer fra skogene». Ingen «Kongsvinger tar røkla i år». Ingen «Forza Vinger». Skandale!
Dermed begynte jakten på gamle spolebånd, cd-er og lydfiler med god oppløsning. Jeg meldte meg frivillig til oppgaven med å spore opp og velge ut et knippe gamle låter, og samtidig finne ut hvem som ønsket å bidra med nye sanger eller coverversjoner og rekke å spille dem inn på latterlig kort tid. Jeg antok at Espen Nystuen og Rune Lundgren hadde viktigere ting å holde på med nede på Gjemselund de neste ukene enn å leke plateselskap.
Hans Løkken, mannen som Norge kjenner best som Konrad Vømmølbakken, velsignet prosjektet. Han skrev og sang bestillingsverket «Vi kommer fra skogene» i 1990, trolig en av verdens eneste fotballsanger i valsetakt. Men hvem spilte nå egentlig i Tangobandet?
Jeg var altså sju og et halvt år i 1983 og hadde ennå ikke begynt å pugge bandbesetninger og diskografidetaljer. Internettet hadde lite å si om Tangobandet. Kunne Terje Scott, den gang trommis i Ole Ivars, ha noe med saken å gjøre?
«Nei», kunne han vennlig bekrefte. I fellesskap landet vi på at «han på Rasta Glass», Odd Martin Kjernet, trolig var involvert. Det var han. Men med en kort setning i løpet av en telefonsamtale knuste Odd Martin min 1983-tidskapsel, den med hvit lastebil og nytt KIL-skjerf. Han kunne opplyse at Tangobandet hadde spilt «KIL-sangen» for første gang på Gjemselund i 1982 – i forbindelse med den siste seriekampen mot Grand Bodø 10. oktober, selve opprykkskampen. KIL-veteranen Kalle Sværk hadde sunget. Er det dette jeg egentlig husker? Var det ingen lastebil der i 1983?
Den viktigste erkjennelsen her er - uansett om vi snakker oktober 1982 eller april 1983 - at det her oppsto en forbindelseslinje mellom fotball og musikk som i dag er både viktig og selvfølgelig for meg og for mange andre fotballfans. Det har ikke manglet på KIL-relatert musikk etter Tangobandet. Det er en brokete samling sanger, for å si det forsiktig. De som minnes det salige radioprogrammet «FK Fotball» husker med hvilken fryd Aleksander Schau og Thomas Aune pleide å dra fram noen av de mest grønnjævlige eksemplene på klubbsanger og fotballmusikk de var i stand til å oppdrive. Jeg vet ikke om de noen gang spilte KIL-sanger der, men det er ikke usannsynlig.
Utvalget av gamle og nye sanger som nå er stemplet med KIL-emblem og ligger ute på alle digitale musikkplattformer speiler på mange måter 2016-heltene som har ført oss til denne historiske cupfinalen. Vi kunne lett gått for Even, Øivind, Vidar, Jørn, 1-1 mot Juventus og annen nostalgi på omslagene, men har i stedet plukket ut jublende helter fra drømmekvelden i Drammen, som Fredrik og Adem, Luis i knestående, Raggen som veiver det digre «Forza Vinger»-flagget. Med Hans Løkken som et hederlig unntak, er all musikken lokalt forankret, her er profiler og amatører, her er vingersfolk, odølinger, eidskoginger og solunger. Vi kommer, kort sagt, fra skogene. Tømmerhøggere, bønder, her kommer vi.
I det nyheten tikker inn om at Rosenborgs offisielle cupfinalelåt for ørtende gang er levert av Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen, blir jeg litt ekstra varm og stolt. Vi låner med oss den offensive, angrepsvillige og stolte lokalforankrede filosofien til Espen Nystuen og Luis Pimenta når vi lar Spellemann-vinnerne Beglomeg åpne cupfinalealbumet med sin tolkning av «Vi kommer fra skogene». Og når vi lar supporterklubbens husband Blodrødt riffe seg helt inn foran boksen til motstanderen med den ferske låten «Når matta blir skog».
På Ullevaal på søndag har jeg med meg min sønn på elleve år og min datter på åtte. En av dem får æren av å bære mitt rødhvite skjerf fra 1983. Eller var det 1982. Det står ikke noen hvit lastebil med Tangobandet bak det ene målet, men når Sinsen Ungdomskorps marsjerer rundt på matta og spiller «Vi kommer fra skogene» mens 7000 glåmdøler synger av full hals, så BLIR matta til skog.
