Tårevått rekordøyeblikk i rekordturnering

Vi har en skarpskytter på laget vårt.

Vi har flere gode spisser, men en av dem er en slik som limer ballen i nettet når han får den i føttene.

Beina plager ham en del, og på grunn av smerter og skader er det ikke alltid like lett å flytte på dem og løpe.

Men skuddfoten, når vi får ham satt ham opp med ballen. Da smeller det stort sett.

KILs gatelag har denne uka deltatt på det som er årets store høydepunkt for hele den store gatelagsfamilien. Og vi har ikke bare deltatt, vi har vært med å prege den.

Alle landets 34 gatelag stilte i Skien, med om lag 550 deltagere. Med åpningsseremoni tirsdag kveld, gruppespillkamper, kvartfinale og bankett onsdag og påfølgende sluttspill og premieutdeling torsdag. Nær tre døgn tettpakket med øyeblikk og inntrykk.

Ett øyeblikk står igjen som det aller største. Det handler om nettopp skarpskytteren vår. Vi kommer tilbake til det.

La oss først ta litt grunnleggende om gatelagene. Noen kjenner kanskje gatelaget til Frelsesarmeen. Dette er ikke det samme. 

Det er et lavterskeltilbud med flere ukentlige fotballtreninger på faste tidspunkter på dagtid. Tilbudet er hovedsakelig for personer over 18 år som har eller har hatt rusutfordringer. 

Hovedmålet er å bidra til et bedre liv for spillerne og å redusere bruk av rus. Dette oppnår vi gjennom fysisk aktivitet, samhold, mestring, inkludering og trygghet.

Gatelagene organiseres som et samarbeid mellom Fotballstiftelsen og landets toppfotballklubber. KIL Toppfotball har også fått til et godt samarbeid med Kongsvinger kommune.

Fotballstiftelsen hadde tidligere en øremerket bevilgning i statsbudsjettet, men stiftelsen må nå søke om treårige tilskudd fra Helsedirektoratet.

KIL Toppfotball hadde oppstart på sitt gatelag i november 2022, og har vært en del av Fotballstiftelsen siden.

I fjor regnet Oslo Economics seg frem til at klubbenes gatelag bidrar med en samfunnsgevinst på 677 millioner kroner – årlig. I det store tallet ligger gevinster på flere områder, der alt fra helsegevinster, reduserte kostnader i justissektoren, reduserte skattefinansieringskostnader og verdiskaping er noen av dem.

Bare i 2024 alene tok utrolige 307 gatelagsspillere i Norge steget over i jobb, skole og arbeidstreningsprosjekter. Vi har mange slike eksempler her på Kongsvinger og i KIL også, der faste rammer, et sted å høre til, ha verdi og samhold bygger springbrettet tilbake til samfunnet.

For oss som jobber med dette i KIL Toppfotball, er vi mest opptatt av menneskene bak spillerne. Resultatene på banen er ikke veldig viktige.

Men gode resultater gir mestring, og mestring gir økt selvtillit, trygghet og en plattform å bygge alt det andre på.

Derfor betyr det likevel mye, når KIL reiser hjem fra Skien med seier i fem av seks kamper og ender på femteplass i Nasjonal turnering av totalt 34 lag, og en liten forbedring av fjorårets sjetteplass.

Og det betyr uendelig mye mer, når skarpskytteren vår har slitt og endelig treffer når det gjelder som mest.

Gjennom hele turneringen representerte denne gjengen KIL på en eksemplarisk måte, med maks innsats, godt humør, god oppførsel og gjennom å heie frem både lagkameratene og motstandere.

På veien til femteplassen vant vi mot Fyllingsdalen, Ranheim, Notodden og Start, og tapte bare mot finalevinner Brann i kvarten. Kampen om femte- og sjetteplassen sto mellom oss og våre gode venner i Raufoss.

Skarpskytteren vår scoret mål også denne turneringen, men misset på flere muligheter enn han pleier. Etter et litt vanskelig år, inkludert skade og lite fotball, hang hodet litt.

Alle på KIL spiller like mye, uansett, og da det var hans tur til å byttes inn, satte han laget først. Han så at den andre spissen hadde scoret og spilt bra, og ville selv ikke inn. Han mente at det beste for laget var at den andre fortsatte.

Det i seg selv er en fin evne å ha. Å kunne sette lagkamerater og laget foran egne ønsker og behov.

Men etter litt overtalelse fikk vi ham utpå mot slutten av kampen likevel. Kampen sto og vippet mellom to gode lag med såre bein og krefter i ferd med å ebbe ut.

Og hvem dukket opp i de siste sekundene og sikret en historisk bra prestasjon for laget, med en fulltreffer som sørget for 3-2-seier? Skarpskytteren vår.

Som trener og leder rakk man bare å si at han må ha mer tro på seg selv, før det ble noen sekunder alene med slørete øyne mens lagkameratene overfalt ham og jublet for alt de hadde fått til sammen.

En skarpskytter som i en svært vanskelig periode tidligere i år fortvilet tok kontakt med en god venn. En god venn han hadde fått gjennom KILs gatelag. En god venn som sto opp av sengen midt på natta, satte seg i bilen og kjørte av gårde for å hente ham til seg selv og ta vare på ham.

Og en annen spiller som lot ham bo hjemme hos seg etterpå.

En spiller alle unner alt godt – uansett om han skyter ballen i mål eller ikke.

Slike øyeblikk, og slike samhold, skaper man på gatelagene rundt om i hele Norge. KILs lag er på ingen måte unikt i så måte.

Og det er det som til syvende og sist betyr noe.

Vi kunne fortsatt med de andre spillerne også. Som kapteinen vår, som med omsorg, tålmodighet og fornuft er en uvurderlig støttespiller for oss i ledelsen og lagkameratene. Eller han som til turneringen i Bergen for fire år siden ikke turte være med fordi kameraten trakk seg, og som nå er en slags «sosialminister» og trygghet for alle i gruppa – mest flest oppmøtedager av samtlige, og jobb og kjæreste på toppen av det hele.

Og alle de andre, med sine historier, bidrag og personlige egenskaper og utvikling.

KIL Toppfotball og gatelaget ønsker å takke Fotballstiftelsen og ikke minst Odd for en helt fantastisk turnering, og alle de herlige menneskene i og rundt gatelagene for tre strålende dager sammen.

Og vi gratulerer Brann, som var det eneste laget som klarte å slå oss, med seieren.

Vil du bli en del av KILs gatelag?

Kontakt leder Stein-Erik Stormoen

41 54 16 59 / [email protected]