Mitt KIL

Tok meg den friheten, selv om ingen har spurt meg, å ta ut mitt KIL-lag. Da blir det et lag av spillere jeg ble godt kjent med, etter mange turer til Gjemselund fra 1985-99, pluss Øyvind Tomteberget selvsagt. Han må jo uansett med.

Keeper: Erik Holtan

Om kallenavnet «Stuttkjukken» er en kompliment eller ikke, spiller uansett ingen rolle. God keeper, enda bedre person. En det virkelig gikk an å snakke med – og få noe ut av. Alltid gøy med Holtan.

Høyreback: Ole Einar Martinsen

Bruneste mannen i Kongsvinger og omegn, uansett nasjonalitet. Og noen vil hevde at Olli hadde hardere mottak enn skudd. Men for en fighter. Full innsats hver dag, så voldsomt at Even Pellerud byttet ut publikums favoritt, Dennis Schiller, med Olli da han overtok LSK. Ikke like populært, nei…

Midtstopper: Vidar Sanderud

Vidar ser jeg ganske ofte, siden han jobber i hagen min (Ullevaal). Han ser fortsatt helt lik ut som da han gjorde færre feil enn samtlige gjennom 10 sesonger i KIL. Sanderud kunne du stole på. Han er hyggelig også. Det gjør jo ikke noe dét…

Midtstopper: Charles Berstad

Med DET navnet så måtte det bli… elegant? Charlie var like kul som navnet sitt, og iveren etter å spille seg ut bakfra var så stor at han i dag trolig ville blitt hentet av Guardiola. God spiller. Og veldig trivelig, i alle sammenhenger.

Venstreback: Hai Ngoc Tran

Når supporterne synger «Det er bare en hai i Norge», så er det egentlig nok til å komme på dette laget. At det var VIF-supporterne som fant på ropet, det får så være. Tran kom rett fra båten og inn på A-laget til KIL. Og skaffet klubben masse penger da VIF kjøpte han. God back med lavt tyngdepunkt.

Høyre midtbane: Jørn Karlsrud

En stor favoritt gjennom mine år på Gjemselund. I spann med Dalløkken og Riisnæs, var Karlsrud meget, meget god og kunne lett fått mange landskamper, hvis ikke konkurrentene var Myggen, Bohinen og Leo… Elegant – og ekstremt hyggelig. Gjensynet i hallen i Kongsvinger i vinter var stort.

Sentral midtbane: Even Pellerud

Jo eldre Pellerud er blitt, jo bedre liker jeg han. Før var Even litt vanskelig, litt skeptisk kanskje, til media. I dag er han bare blid og hyggelig. Og en utrolig kunnskapsrik mann. Men Even var jo en del av Drillo-skolen, og da Drillo ikke kunne stille på et seminar i Danmark på 1990-tallet, ble Pellerud sent. Even snakket om den norske stilen han, med breakdown, og løp hit og dit, ofte uten ball. Helt til en dansk journalist rakk hånda i været og spurte, helt seriøst: - Har dere noen gang vurdert å spille helt uten ball…

Sentral midtbane: Øyvind Tomteberget

Han var nok ikke like god. Og kanskje ikke like viktig heller. Men det er kanskje en grunn til at jeg tenker på Tom Lund og Øyvind Tomteberget i samme sekund. KILs beste spiller gjennom tidene, en spiller jeg studerte så godt jeg kunne de gangene jeg hadde sjansen. Undervurdert i kåringer.

Venstre midtbane: Dag Riisnæs

Eleganten. Dag Riisnæs var en av de spillerne som hadde den naturlige teknikken, den der du bare vet at ballen ligger død ved venstrefoten hans – uansett. Ble også et offer, som Karlsrud, for at Norge hadde ekstremt mange gode midtbanespillere på den tiden. I dagens fotball hadde Riisnæs hatt 50 landskamper.

Spiss: Kjell Roar Kaasa

Når du spiller bedre enn sambygdingen Sputnik, når du kommer fra «ingen steder» og blir toppscorer i norsk fotball på første forsøk, da må du med på dette laget, selv om det ble med den ene supersesongen. Kaasa var ikke verdens beste fotballspiller, men i den ene KIL-sesongen så han en stund sånn ut.

Spiss: Geir Frigård

Frigård latet som han ikke var opptatt av spillerbørser. Men han avslørte seg ofte, av den enkle grunn at det bare var å begynne med å snakke om børsen, så sa Frigård: «Leser ikke spillerbørsen». Så gikk vi. Da ropte han, til slutt, etter oss: «Hva fikk jeg….?» Fin fyr, god spiller, men kanskje han også dro fra Gjemselund for tidlig.

Benken:

Tore Krogstad.

- Skriv noe positivt’a Svea, ropte han etter meg en gang. Bra mann. Lang politimann.

Martin Linnes

Eneste fra dagens generasjon jeg tar med. For han er virkelig god.

Arnfinn Engerbakk

Burde kanskje tatt han med som keeper. Var vel kun der han aldri spilte. Gullmann.

Per Gunnar Dalløkken

Undervurdert spiller. Jeg tror jeg løftet han ganske kraftig på børsen.

Caleb Francis

Min første sjef i Lillehammer Tilskuere trodde han het Cabel. Jeg fikk faktisk stoppet at det kom på trykk. Caleb må med, siden han er fra verdens dårligste fotballby.

Trener: Per Brogeland

Litt undervurdert han også. Gjorde en glimrende jobb med KIL, LSK og LASK Linz. Du følte deg alltid velkommen til Gjemselund da Brogeland var sjef.